: |
|
|
|
| : |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
-
Kleint er einaste Lillehammer-ordet i ny ordbok, står det.
- Ja, det bli visst låkar og låkar tess længer Synn`øve `n
kjem, Olaf. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| |
.gif) |
 |
| Dramatisk utvikling i Lesja |
| Gir
opp saueholdet |
FJØSENE TØMMES: En flokk på nesten 1.000
vinterfôra søyer forsvinner ut av Lesjabygda når
husdyreierne nå gir opp saueholdet. Oppland sau og geit
beklager den dramatiske
utviklingen.
![]() |
 |
AV VIDAR
HEITKØTTER
MOBIL: 911 63 733 |
|
|
|
LESJA: Det er mørke skyer
som henger over Fårikålens festdager i fjellbygda Lesja.
Fjellets slåttekar, blir sendt ut av bygda. På seks
gardsbruk blir sauefjøsene tømt i høst. Flere
gardbrukere vurderer å gjøre det samme. At så mye som
1.000 vinterfôra dyr går ut av produksjonen, får store,
negative ringvirkninger også i andre
næringer.
- Dramatisk
- Dette høres
dramatisk ut. Det er sterkt beklagelig for fagmiljøet i
saueholdet. Ja, det er dramatisk for hele næringen og
distriktet, kommenterer fylkeslederen i Oppland sau og
geit, Kristin Bakke Lajord, som bor i Vang i
Valdres.
-At 1.000 vinterfôra dyr blir borte, betyr
nærmere 2.500 færre sauer på sommerbeite. Den kraftige
nedgangen blir tydelig på bruken av utmarksbeitet og
kulturlandskapet. Jeg kjenner ikke den direkte årsaken
til at så mange i Lesja gir opp saueholdet. Men Lesja er
den bygda som har hatt de største rovdyrskadene i
årevis. Dette har vært en stor belastning og en stor
påkjenning. Jeg forstår godt at enkelte gir opp, sier
Bakke Lajord.
- Jeg er heldig
- Jeg er
ferdig med sauen. Dette har vært en prosess jeg har
brukt fem-seks år på å komme gjennom. Aldri om jeg vil
oppmuntre mine barn til å satse på sau, sier sauebonde
Geir Ulekleiv på Lora.
Han er preget av alvoret. Men
vi ikke dramatisere det for sin egen del:
-Jeg er
heldig som har full jobb å gå til. Jeg har høytørke, og
jeg skal drive garden videre. Nå får jeg bedre tid til å
ta meg av de mange andre oppgavene på
garden.
Ulekleiv kjøpte garden på Lora i 1986. Han
startet med sau i 1990. At det skulle ende slik, var
ikke planlagt. I sommer har han hatt 114 søyer og 215
lam på fjellbeite. Nå leverer han alt til
slakteriet.
- Skjønner ikke
politikken
Den samme, vanskelige avgjørelsen har
mange andre tatt. Dette merkes på sysselsettingen, det
merkes hardt i transportnæringen, det setter sine spor i
kulturlandskapet.
-Det er et resultat av mange
forhold: Landbrukspolitikken og rovdyrpolitikken. Det
blir færre og større enheter. Det blir mer og mer
entreprenørdrift i landbruket. Dessverre!
-Jeg
skjønner ikke landbrukspolitikken, lenger. Men det er
ikke så farlig, sier Geir Ulekleiv oppgitt
Den tunge
dagen han skal sende alle dyrene kommer nærmere og
nærmere. Men han greier å holde den på lang
avstand.
-Det blir sikkert hundene mine som vil savne
sauene mest!
Han plystrer på de lydige gjeterhundene.
På et gardsbruk der alt ligger naturlig til rette for
sauehold, blir fjøset stående tomt. Gjennom 16 år har
Ulekleiv hatt 140 vinterfôra dyr. Nå er det
slutt.
Men saueklipping og sauesanking, det
fortsetter han med. Han har nettopp nydyrket nye areal,
og fortsetter også med
fôrproduksjonen. |
Bestill
GD her
| |
|
|
Følg debatten i GD 
Nyheter
Sport
Skriv ut artikkel
