Avvikling av kjerneområdene for rovvilt.
Samarbeidsforum for ny rovdyrforvaltning (SFR) vil tilrå at det ikke opprettes spesielle forvaltningssoner for ulv. Spesielle forvaltningsområder medfører at ulven i disse områdene mister respekten for mennesker, og utvikler en adferd som ikke er akseptabel. Erfaring fra Østfold viser at ulv som det ikke jaktes på oppholder seg i tettbygde områder selv på dagtid, og at den kan vise aggressive tendenser.
Dersom man ønsker en ulvetype som viser skyhet overfor mennesker er det nødvendig med jakt over alt der ulven finnes.
Mer effektivt uttak av rovvilt som gjør skade eller opptrer truende.
Erfaringer fra ulveområdene viser at spesielt ulven reduserer folks livskvalitet, og at den oppfattes som en trussel mot barnas sikkerhet.
Følelsen av utrygghet og angst er en reell faktor som ikke er tilstrekkelig hensyntatt. Når folk føler frykt for å slipe barna ut i sitt nærmiljø eller til skolebussen skal dette i seg selv være en tilstrekkelig begrunnelse for uttak av ulv.
Beslutning om uttak av "problemdyr" må skje raskt og med kommunen som første instans og Fylkesmannen som ankeinstans.
Mer fleksible jakttider og metoder som i større grad tar hensyn til lokale forhold.
Erfaring fra andre ulveområder viser at jakten på ulv er meget vanskelig, og dersom en ulvestamme på 100 dyr skal stabiliseres må det tas ut 30 - 40 dyr pr år. Etter den norske modellen synes det å bli lite effektivt og urimelig kostbart.
Jakten på ulv bør derfor starte samtidig med elgjakten og følge de normale regler for kvotejakt.
Målet om 8 - 10 familiegrupper og minst 100 individer er nådd, og jakten bør starte så raskt som mulig.
Legge fram for Stortinget de totale kostnader knyttet til dagens rovviltforvaltning.
Det er sterkt beklagelig, og på grensen av en forsømmelse, at ulven har fått utvikle seg fritt, og uten at det på forhånd er laget en helhetlig konsekvensanalyse.
Den frykten ulven skaper er likevel viktigere enn summen av alle økonomiske tap, og tap av trygghetsfølelse i sitt bomiljø kan aldri måles i penger.
Legge fram for Stortinget forslag til nytt forvaltningsområde for ulv.
Som nevnt i tilknytning til dok. 8:7 pkt 1 vil SFR på det sterkeste fraråde at det opprettes spesielle forvaltningsområder for ulv.
Ulven oppfattes som en trussel uansett hvor den kommer, og det føles urettferdig at de som er bosatt inne i ulverevirene skal fratas en vesentlig del av sin livskvalitet. Av enkelte blir dette oppfattet som maktmisbruk og et overgrep foretatt av storsamfunnet.
Starte arbeidet med en stortingsmelding om rovviltforvaltningen.
SFR slutter seg til dette forslaget, og tilrår at kommuner med praktisk erfaring med rovdyr gis anledning til aktiv medvirkning i planprosessen.
En ny rovviltmelding må legge vesentlig vekt på folks oppfatning av frykt og hva dette betyr for livskvaliteten.
Et forslag om å informere seg vekk fra problemet tyder på liten innsikt, og virker bare fornærmende.
Sørge for at framtidig forvaltningspraksis av de store rovdyrene blir i tråd med Stortingets intensjoner, slik at hensynet til landbruks- og tamreindrift blir ivaretatt på en akseptabel måte.
SFR støtter forslaget om at forvaltningspraksis blir tatt opp til vurdering, men resultatet kan bli direkte feil dersom det i enda større grad skal tas ensidig hensyn til husdyrhold.
En vurdering av forvaltningspraksis bør i større grad foretas med utgangspunkt i folks behov for trygghet i sitt nærmiljø.
Uansett utgangspunkt må forvaltningsregimet gis både plikt og fullmakt til raske reaksjoner.