26 mai 2004

 

EUs Habitatdirektiv - en oppklaring

 

 

Lars Erik Brattås - rovdyr.org

Habitatdirektivet er et sentralt dokument i EUs rovviltpolitikk. Direktivet er unntatt fra EØS-avtalen slik at Norge ikke er bundet at dets bestemmelser. Likevel har habitatdirektivet spøkt i bakgrunnen i den norske miljødebatten, det har vært forsøk å lure det inn bakveien f.eks gjennom vanndirektivet, etter siste EU utvidelse gjelder Habitatdirektivet for en stor del av Europa, og det er vel heller ikke umulig at vi er innenfor EU-habitaten om noen år. I denne artikkelen gir jeg en kort gjennomgang av Habitatdirektivet, presenterer en av de som bestemmer politikken og ser på hvordan EU påvirker den svenske rovviltpolitikken.

 

Arts- og habitatdirektivet

Et mer passende navn på direktivet er "Arts- og Habitatdirektivet" fordi det er delt i to hoveddeler, en artstverndel som er en fortsettelse av Bernkonvensjonen, og en habitatdel som er endel av EUs svar på Konvensjonen om biologisk mangfold. Direktivet ble laget i begynnelsen av 90-tallet og bærer preg av av forholdene i de landene som var medlem på den tiden, men det har vært endel endringer etterhvert som nye land har kommet til.

Direktiv i denne forbindelse betyr at EU setter opp forskjellige mål som medlemmene skal nå, men sier ikke i detalj hvordan målene skal oppnås. Medlemslandene er forpliktet til å gjennomføre politikken, og å implementere direktivet i sine lover og regelverk. Til forskjell fra f.eks Bernkonvensjonen er Habitatdirektivet juridisk bindende, det vil si et hvis et land bryter direktivet vil det få påpakning fra EU-kommisjonen og eventuelt bli stevnet for EU-domstolen. Et aktuelt eksempel er at Sverige fikk refs for sin "skyddsjakt" på Gaupe utenfor reindriftsområdene - mer om det senere. Bernkonvensjonen står mye svakere rettslig, selv om det finnes et sekretæriat som overvåker gjennomføringen har det ingen makt til å tvinge et land til å følge konvensjonen eller sekretæriatets tolkninger.

Bevaringsstatus? - Sentralt i EUs-rovdyrpolitikk er begrepet "bevaringsstatus" som går på en art/naturtype sin levedyktighet over tid. Når tilstanden "gunstig bevaringsstatus" er oppnådd kan vernestatusen lettes og en art kan forvaltes gjennom høsting, jakt ol. Forutsetninger for en gunstig bevaringsstatus for en art er:

Habitatvern - Natura 2000
Med habitatvern menes vern av verdifulle naturtyper og leveområder til vernede arter. EUs versjon av habitatvern kalles - Natura 2000 - "et nettverk av verneområder". Det er ikke nødvendigvis snakk om tradisjonelt reservat-type vern, men at tiltak settes i verk innenfor et område for å beskytte spesielle naturtyper og arter. For eksempel kan det gis støtte til å drive beitebruk for å hindre gjengroing. Ingrep som kan påvirke bevaringsstatusen må konsekvensanalyseres og godkjennes. Utfra listene over naturtyper i vedlegg 1 og arter i vedlegg 2 sender hvert land inn forslag over verneområder og planer til EU for godkjenning. Utenfor verneområdene har ikke disse naturtypene og artene spesiell beskyttelse etter "habitatdelen" av direktivet.

Eksempel: Sverige - kartet viser de svenske Natura-2000 områdene som er vedtatt. Omlag 4000 områder som dekker 60000 kvadratkilometer utgjør 13% av landarealet, 60% av disse var vernet før de ble Natura-områder.
mer svensk Natura-2000 informasjon

Artsvern - fortsettelse av Bernkonvensjonen
Artene i vedlegg 4 og 5 er beskyttet i hele EU-området, også utenfor verneområdene. Endel av artene er med på både artsvern- og habitalista. Bjørn, ulv og gaupe er med på begge listene, mens Jerv er utelatt fra lista med strengt vern.

 

 






"- Med andre ord: EU setter makt bak kravene, medlemskap forplikter. Det kommer finnene til å merke, og den svenske gaupejakta er på det nærmeste historie allerede som en følge av EU-medlemskapet"

"- Selv om Norge ikke omfattes av habitatdirektivet er Europa oppmerksom på den norske forvaltningen av de store rovdyra, og dere møter liten forståelse. Dette bør dere ta på alvor"
Nick Hanley, EU-byråkrat

Møt EU-byråkraten fra helvete

Hvem er det så som styrer rovviltpolitikken i EU? De enkelte medlemslandene har innflytelse gjennom at de gjennomfører politikken, men i Habitatdirektivet har EU-sentralt et kraftig verktøy til å styre. F.eks ved å nekte jakt inntil en art har "gunstig bevaringsstatus", hva som er gunstig bestemmer byråkratene i Brussels. Bladet Villmarksliv har vært nede i Brussels og fant ut at byråkratene kan ha sine spesielle oppfatninger av forholdene her nord.

I artikkelen "EU vil styre norsk rovvilforvaltning" [Villmarksliv 7/2003 s110-114] møter vi Nicholas Hanley, britisk biolog og sjef for EUs Natur- og biodiversitetsenhet som sammen med EUs miljøkommisær Margot Wallström den personen som bestemmer mye av EU-landenes rovdyrpolitikk.

Hanley kritiserer sterkt Norge, Sverige og Finlands rovdyrjakt, og har ingen forståelse for tap av husdyr, frykt og andre argumenter for å bruke jakt i forvaltningen. Hanley har en rekke forestillinger om nordiske forhold som ikke helt stemmer med det vi opplever, og Espen Farstad i Jeger- og Fiskeforbundet sier i artikkelen: -Hanley representerer noe fremmed og skremmende. .. Vi frykter synspunktene som her kommer til uttrykk fra EU. Det er oppsiktsvekkende at EU-byråkratene snur tingene på hodet i forhold til norske holdninger.

Fra artikkelen: - Han understreker at en dialog mellom EU og det enkelte land er nødvendig i disse sakene. Først når de nordiske landene over tid har bevist for Brussel at rovdyra får etablere sunne og levedyktige bestander uten jakt kan EU akseptere at jakt iverkssettes. Hanley legger ikke skjul på at den svenske, finske og norske holdningen til de store rovdyra anses som steil og gammeldags.
[Villmarksliv 7/2003 s110-114 - "EU vil styre norsk rovvilforvaltning"]

Klare ord - EU-byråkratene bestemmer. Hvordan er det så når politikken skal settes ut i praksis og steile svensker møter EU-byråkratiet ?

 

Den svenske gaupejakta

Nittitallet var en periode med sterk økning i den svenske gaupebestanden, partene var fornøyde, iden grad det går ann når det gjelder ett så kontroversiellt emne som rovdyr. Forvaltningen som var i ferd med å nå målet om 300 foryngelser (omlag 1500 gauper) - Lodjuren ökar i antal, skyddsjakt även i vinter (gaupe=lodjur), jegerne som kunne ta ut halvparten av tilveksten - link, selv rovdyrvennene var stort sett fornøyde. Da skulle vel allt være greit?

Det var det selvsagt ikke, problemet er at EU-byråkratiet ikke var enige. Den svenske Gaupa ligger på "Vedlegg 4" i Habitatdirektivet og er dermed "strengt beskyttet", jakt er ikke tillatt untatt i spesielle stituasjoner. Svenskene prøvde å omgå fredningen ved å kalle jakta "skyddsjakt", for å beskytte buskap, eiendom osv. Problemet er at EU ikke godtar "skyddsjakt" utenfor reindriftsområdene, og etter å ha uttrykt sin misnøye flere ganger sender EUs miljøkommisær Margot Wallström 6 August 2001 følgende melding fra Brussels til Stokholm:

Hunting of Lynx
The decision against Sweden relates to excessive hunting of lynx outside the reindeer areas. The lynx population in Sweden is estimated at no more than 1,500. Sweden allowed 90 lynx to be killed during the 1999/2000 hunting season. The Commission considers that derogations allowing the killing of so many animals were not justified. Furthermore, the Commission understands that a considerable number of animals have been killed in breach of Swedish law. In this regard, Sweden has informed the Commission that measures are being prepared, however, since these measures have not yet been adopted the hunting provisions of the Directive are infringed.
Vedtak EU-kommisjonen - http://europa.eu.int/rapid/sta...

Svenskene hadde nå valget mellom å ta fortsette jakta som før og dermed risikere å møte den mektige Kommisjonen i EU-domstolen, eller å stoppe jakta utenfor reidriftsområdene, og satse på å snakke byråkratene i Brussels til fornuft, men da med sinte jegere, bønder og andre på nakken. Hva skjedde?

Dama på bildet er Miljökommissionär Margot Wallström

2001-09-26 - Svensk lodjursjakt kan dras inför EU:s domstol - svenske myndigheter er store i kjeften til å begynne med - "- Detta var den sista brevväxlingen. Skulle kommissionen inte gilla våra sakskäl kan den välja att låta domstolen avgöra frågan". Men - "Miljökommissionär Margot Wallström gillade inget av de angivna argumenten. Kommissionen påpekade hennes missnöje i den senaste och sista skrivelsen i ärendet i juli"
2001-12-14 Färre lodjur får skjutas i vinter - jaktkvotene utenfor reindriftsområdene senkes for sesongen 2001-2002. Totalt 114 dyr, jegerne ønsket 222
2002-12-20 Minskad lodjursjakt i vinter - 109 dyr, omtrent samme som året før
2003-12-11 Oroande utveckling för lodjursstammen og Begränsad skyddsjakt på varg och lodjur - Naturvårdsverket avslår all jakt utenfor reindriftsområdene med begrunnelse i at gaupebestanden har minket. Det gis også ferre tillatelser i reindriftsområdet. EU nevnes ikke i begrunnelsen.
2003-12-19 Oskicklig förvaltning bakom Naturvårdsverkets lojaktsbeslut! - svenske jegere er ikke imponert over Naturvårdsverkets beslutning, og påviser flere feil i grunnlaget, bla at län og områder innenfor län hvor Gaupene ikke ble telt ble oppfort med null dyr, selv om de hadde gode bestander, og var med i tidligere tellinger.
2004-01-13 Tuff kritik - risk för illegal jakt på lodjur - Jägareförbundet og Lantbrukarnas Riksförbund klager inn Naturvårdsverkets beslut, mener at faren for ulovlig jakt øker
2004-02-11 Tvist om lodjursjakt - mer om manglende telling
2004-04-19 Naturvårdsverket backar angående lodjursjakten og Naturvårdsverket ändrar inte beslutet om lodjuren
2004-03-25 Jägare vänder sig till EU för att rädda lojakten - ny vri
2004-05-25 "Jakten var olaglig" - "Justitieombudsmannen" kritiserer Naturvårdsverket og sier at gaupejakt utenfor reindriftsområdene er imot svensk lov

Det tok to år før gaupejakta ble stoppet, da brukte myndighetene argumentet om at bestanden hadde minket, EU ble ikke nevnt. Reaksjonen var massiv, det viste seg at mye av nedgangen skyldes at hvis et område ikke ble tellt pga mangel på sporsnø osv ble gaupene i dette området trukket ut av totalen, selv om de var med i tidligere tellinger. Mange av disse gaupene "dukket opp" senere, og det vil bli interessant å se årets resultat.
Såvidt jeg kan se stemmer det at gaupebestanden har gått ned i enkelte områder, og økt i andre. Nedgangen skjer samtidig med at Rådyrbestandene er nesten utryddet i de samme områdene, og det er vel ikke usansynlig at gaupene har spist seg ut av matfatet?
Skarp kritikk kom også fra det "Nationella Rovdjursrådet" som ikke ble konsultert før beslutningen om å stoppe jakten.

Hva skjer? - så langt har ikke EU vist tegn til å gi etter, svenske myndigheter er sikkert i "dialog" med EU-byråkratiet. I midten av Desember er det tid for tildeling av vinterens fellingstillatelser, og vi får se om svenskene har klart å myke opp byråkratene.

 

 

Linker

Habitatdirektivet - dansk tekst
Habitatdirektiv - formatert tekst
EUs biodiversitetsside
LIFE nature - finansierer Natura-2000 prosjekter
Barometeret - viser tilstanden for Natura-2000 arbeidet
EUs habitatdirektiv og norsk naturforvaltning [PDF] - WWF sin rapport, finansiert av MD
Endringer i habitatdirektivet etter utvidelsen [pdf]
Uppdrag: Låta folk säga sitt om vargen - EU har bedt finnene om å lage en forvaltningsplan for de Finske ulvestammen.
Fakta om Finland - Folkeaksjonens Finlandsguide

 

Vi håper å kunne oppdatere artikkelen etterhvert som vi får ny informasjon om rovdyrpolitikken i EU. Vi ber om at de som har opplysninger, kommentarer osv sender oss en E-post