Miniserien "Menneske i ulveland" I-IV
Disse fire 16-siders, faktaorienterte småheftene er utarbeidet senvinteren 2004, i håp om at menneskene - barn, voksne , gamle - i ulvebelastede distrikter må komme tydeligere frem, både i debatt og "tenkebokser".
Ansvarlig for redigeringen er Olaug Fostås, Oslo. Utgiver er Akershus fylkeslag av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, mars 2004. Det kan fritt og uten vederlag kopieres fra alle hefter, også uten forespørsel.
Bestilling: Faks 22 63 10 48 ( Evt. Telefon 22 64 05 19) Bestilling kan også sendes på e-post til: aksjonen@rovdyr.org Heftene selges til kostpris, samlet kr. 16. for alle fire hefter + porto.
Noen sentrale punkter i heftene:
I: Ulveplaga, 32 nærbilder fra en østlandsbygd på 1800-tallet
- Plutselig er eldre tiders ulveplage her igjen, etter 150 års fravær.
- Da som nå kommer ulven tidvis frem fra skogen, til innmark og gårdstun.
- 32 piller mot historieløshet: - hverdagsrealisme, engstelse og bekymring, uendelig fjernt fra dagens urbane ulveromantikk.
II: Ulven er ikke ufarlig. Noen fakta i navn og tall
- Under spesielle omstendigheter kan ulv være svært farlig for mennesker, og det er overveiende barn som blir engrepet/ drept.
- Fakta om ulvs farlighet for mennesker feies ikke lenger under teppet. ( Jfr. NINA - 722, finansiert av Miljøverndepartementet.)
- Glimt fra dokumenterte predatorangrep på mennesker ( les: ulv dreper for å spise).
- Om antifrykt opplegg i skolene, mer eller mindre realistiske.
III: Når ulven kommer for nær. Noen meningsmålinger
- Flere undersøkelser viser drastisk og momentant nedgang i positiv holdning til ulv når/ hvis den dukker opp i nabolaget. ( Magnusson 2000. Opinion 2001. Div fra NINA 722 2002)
- Har vi i det hele tatt villmarkspregede arealer som er store nok for våre nyankomne ulvegjester?
- Mosse-revirets skolebarn: hvordan har de det i sine oppvekstår?
IV: Frykt og uro i det nye ulveland
- Samtale med psykiater Eystein Stordal, overlege på Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos. Sentralt i hans tidligere undersøkelser står angst og depresjon i befolkningen.
- Mange temaer kommer fram i samtalens løp, for eksempel: ulvefrykt/ rovdyrfrykt generelt, mangel på relevant grunnforskning, redusert bruk av utmark, redusert glede ved friluftsliv, ulvefare versus trafikkfare, depresjoner sorg og sinne.