Til alle medlemmer av Riksdagen.
Ulven i Rovdjursutredningen SOU 99:146
- et parts-innlegg som leder vill?

Av Dr. phil Elis Pålsson - ikke jeger, ikke buskapseier.
Fil.dr. Anders Bjervall regnes som Sveriges ledende ulveekspert. Han var 1967-72 Naturskyddsforeningens (SNF:s) intendant, fikk forskerstilling ved Naturvårdsverket 1973 og er siden mange år sjef for dets rovdyrsprosjekt. Rovdjursutredningens hovedsekretær Søren Ekstrøm er ikke biolog. Ved hans side ble derfor Bjervall plassert som fremste sakkyndig. Som slik er han hovedansvarlig for hva Utredningen framfører om ulven.

Ulven i Sverige-Norge er den samme som i Russland, verdens ulverikeste land. Grunnet forsømt jakt i løpet av 2. verdenskrig hadde Sovjet i 1950 ca 200.000 ulver. Til tross for gjeting gjorde de voldsom skade på buskap. Også mennesker ble angrepet og mange barn ble drept. Jakt med alle midler og premie for drept ulv senket antallet meget - nå oppgir forskere 50.000 ulver innom tidligere Sovjet.

Da Bjervall var intendant startet SNF i 1971 "Prosjekt Varg". I sin propaganda skrev SNF: "Naturlig tilvekst av ulv i Sverige er ikke tenkbar. For å gjeninnføre en levedyktig ulvestamme gjenstår bare utsetting." Som mest passende område ble angitt Vermland med omgivelser. I SNF:s årbok 1999 skrver Utredningens ekspert, SNF:s intendant Klas Hjelm: "I 1965-78 må ulven sees som forsvunnen bortsett fra enslige, forbistreifende dyr." Han gleder seg over at 1980-tallet ble "en fast ulvestamme med forplantning på nytt etablert i landet." "Etablert" betyr "ble opprettet" - ikke "oppstod".

Hvordan det har gått til har sivilingeniør Lars Toverud i Oslo studert. Han skriver i Nationen 15/9-00: "Det er satt ut ulv systematisk i grensestrøkene Norge-Sverige - siden 1976" Han mener at 80-100 ulver har dødd der - de fleste ved innbyggernes hjelp. Etter Bjervall var det bare en ulv (hann) igjen i Sverige i 1981. Enda rapporterte ekspertene 22/3-00 ca 90 ulver i Sverige-Norge. Uten utsetting, som Bervall og øvrige ulvevenner benekter totalt" ville dette være verdensrekord i formering, hevder Toverud, som også skriver: Ulvedebatten preges av løgner, fortielser og uredelighet"

I 1976 utgav SNF sin 48 siders "Rapport från Prosjekt Varg" - en redegjørelse for SNF:s femårige forberedelse for ulveutsetting. Folk hadde blitt bedt om å sende penger, i dyreparker hadde ulvene blitt fordoblet, 7 oppdrettshegn hadde blitt til 14, og man nærmet seg 100 ulver. Man hadde spurt Sovjet om ulvekjøp. Fra Naturvårdsverket hadde Bjervall besørget store rundspørringer om folks syn på ulveutsetting.

Ulvevennene i Sverige-Norge samarbeider, behersker alle viktige stillinger innen forskning og samfunnets beslutningsorganer om ulv, og har i Sverige sikret støtte av medias store flertall. Bak seg har de den internasjonale ulvefremmerorganisasjonen The Wolf Specialist Group - stiftet i Stockholm 1973 - og Verdens naturfond, WWF, som har gitt stor pengestøtte.

Ulvevennene driver markante mediakampanjer. Dagens Nyheter meldte 2/1-01 at med initiativ i svenska Naturvårdsverket var det sendt 1000 protester til norske Miljøverndepartementet mot hensikten å avlive Hedmarks-ulver som skader sauedriften. Man har lyst å minne om at unionen opphørte i 1905!

Norske ulveelskeres utrolige makt ble røpet allerede i 1987, da Direktoratet for naturforvaltning - DN - gav ut min oversettelse "Ulvens næringssøk", skrevet av Michail Pavlov, medlem av Det sovjetiske vitenskapsakademiets rovdyravdeling. Pavlov rapporterte bl.a. at 26 barn var blitt ulvedrept i Kirovdistriktet i 1944-52. I media påsto ikke russsisk-kyndige ulveelskere at oversettelsen var "subjektiv", underkjente Sovjets ulveforskning og biologiske forskning overhodet, kalte oversettelsens norske initiativtakere og meg for "rovdyrfascister". Ulveelskernes "Våre Rovdyr" 1988:1 skrev at Ulvens næringssøk var "et av de mest groteske eksempler på rovdyrhets", "en grov krenkelse av forskningsetiske normer".

Via Miljøverndepartementet fikk de stoppet skriftets utsendelse, allerede utsendte eksemplarer tilbakekalt, Direktoratets sjef Helge Vikan og dets skriftansvarlige fjernet fra sine stillinger, og fikk alle skrifter destruert" ! Se Nationen 25/4-00.

Etter over 12 år - da ulven på nytt var aktuell i Stortinget - gransket jus-professor C.A.Fleischer myndighetenes behandling av "Ulvens næringssøk". Han skriver 7/4-00 at tiltakene var rettsstridige og hindret demokratisk meningsdannelse. Korte sitater: "Offentlige organer har til oppgave å tilrettelegge informasjon - og Stortinget har rett og plikt til å treffe beslutning på basis av en forsvarlig framstilling av alle sakens sider. Det er ikke rettmessig å "overstyre" debatten ved å servere bare opplysninger om sakens ene side, eller bare opplysninger som taler i en bestemt retning. - Eventuelle mangler ved den informasjon og vurdering som foreligger, må imøtegås gjennom saklig informasjon og debatt, ikke ved å frata Stortinget og den norske opinion innsikt i hva som foreligger av materiale. - minner om diktaturers undertrykkelse av informasjon og debatt, samt om bokbrenning da Pavestolen forsøkte å forhindre den frie meningsbrytning".

Hadde prof. Fleischers kritikk like godt kunne gjelde svenske ulvevenners agering og Rovdjursutredningens undertrykte ulveopplysning til publikum og beslutningstagere? Se fortsettelsen!

I 1984 oversatte jeg "Ulvens atferd" - 11 russiske forskeres rapporter, utgitt av prof. D. Bibikov i 1980. De skrev at ulven var et problem, og at mennesker også var blitt drept. I presse i 1984 uttalte Bjervall: Det er ikke i noe tilfelle bestyrket at ulvene i sentrale Sovjet virkelig har angrepet mennesker", og at han "slett ikke var overbevist om holdbarheten i øvrigt i rapportene. De synes å ha blitt laget i den hensikten å rettferdiggjøre den store ulvenedskytingen for det sovjetiske publikum."

Ulveelskeren Bjervall tror altså at forskerne serverer falske resultater som diktaturets herrer trenger - for at undersåttene misliker deres kamp mot ulveplagen! Den veldige ulveavlivningen skjedde på befolkningens innstendige ønske - for å redde buskap, verdifullt vilt, få vekk rabiesulver - og for å frede mennesker.

I SNF:s Sveriges Natur 1985:1 underkjente den Bjervall nærstående Stefan Jonsson forskerrapportene fra verdens ulverikeste land. Han var lederen for "Prosjekt Varg" da det begynte, og Bjervall var i ledelsen av SNF. Jonsson: "Ulvens adferd" er et drepende slag mot forsøkene å føre en seriøs og faktaunderbygget debatt om ulvens biologi og eksistensberettigelse". Han kaller forskernes arbeid pytt-i-panne, hvori det er umulig å skille sannheten fra subjektive oppfatninger og gamle myter", og for "en dårlig redigert antiulv-propaganda." Ulvevenner sørget for at ulven ble erklært ufarlig på melkepakker og i TV.s "Naturtimen".

Mine motlegg i publikasjoner hvor Bjervall og Jonsson sjikanerte de russiske forskerne ble ikke innført. Men jeg fikk god kontakt med professor Bibikov. Han sendte bl.a. Pavlovs bok "Volk" (Ulven" av 1982 og sin egen store "Volk" av 1985. Til Bjervall sendte jeg i 1987 hva Bibikov skrev om ulvens farlighet (og fikk svar). Bibikovs sammendrag:

"Det er ikke passelig å spre oppfatningen av at Eurasias ulver er ufarlige for mennesket. I deres forsvarsatferd overfor et ukjent menneske inngår både agresjon og angst. Av 22 toårige dyreparkulver viste 6 aggresjon, 9 svak slik og 7 ingen. En ulv angrep alltid. Bibikov mener at 30% av sentrale Russlands ulver kan angripe mennesker. At de ikke gjør det, beror ifølge ham og Krusjinskij/1980/ på medfødte angst for mennesket. Hvis ikke angsten får overhånd kan det skje angrep. Ulver er redde for menn, mindre for kvinner men ikke for barn. Kozov /1968/ og Zverev /1980/ har funnet at også rabiesfrie ulver angriper mennesker, men sjelden. Bibikov: "Ulver som ikke blir jaktet på opphør å frykte mennesker. Derfor er bestandig hard jakt nødvendig for å beskytte buskap og mennesker, også om angrep på mennesker er sjeldne.

Intet av dette skrives i Utredningen. Biologisk hovedansvarlige Bjervall og ekspertene Hjelm (SNF) og Nymann (WWF) vil ha ulven totalfredet (s. 293-296).

Av Bjervall underkjente "Ulvens adferd" gir 50-tallet omsatte titler på russiskspråklige arbeider, min oversettelse av Pavlov 1987 for DN 135, Bjervall må kjenne til Bibikovs "Volk" (Ulven) av 1985, som melder 628 russiskspråklige utgaver - og Pavlovs "Volk" av 1990 med 234.

Utredningen fortier den store russiske ulveliteraturen. Publikum og beslutningstagere får ikke vite at forskerne i verdens ulverikeste land har skrevet om ulv! Regjering og Riksdaghar ikke fått bestilt allsidig utredning av ulvespørsmålene - men ulveelskernes virkelighetsfjerne ønskedrømmer i overmåte.

Nonchalansen mot Russland er utrolig under under Rovdjurspolitik i andra lender, s.117. Det avferdiges på 10 linjer - og det 500 ganger mindre Estland får 22! Om ulv sies at den finnes i hele Russland, at den jaktes på, og at det blir betalt skuddpremier. Intet mer. Opplysningene om Russland hentes fra WWF - den verdensomfattende ulveelskerorganisasjonen. Hvorfor?. De øvrige land har jo gjennom egne organer fått levere oppgaver om seg selv. Ulven i USA-Canada - av en annen rase enn i Norden-Russland, og som bare kan komme hit gjennom utsetting - gis 45 ganger større plass enn Russlands. Utredningen har besøkt USA-Canada. Hvorfor ikke nærliggende Russland?

Jegarnas Riksforbund-Landsbygdens Jegare inviterte i aug. 99 Utredningens medlemmer til redegjørelse for rovdyrforholdene i Russland av formannen i Det russiske Jegerforbund, dr. Alexander Ulitin. En person kom - juristen og sekretæren Ingman.

Jeg finner ingenting i Utredningen om ulven som spreder av den for mennesket og buskap livsfarlige rabies. Russiske forskere har skrevet meget. Ingenting om den livsfarlige dvergbendelormen. Den blir spredt massevis med ulven avføring, kan mikroskopisk liten finnes på hvilket som helst skogsbær. Begge er nylig funnet hos ulv i Finlands grensestrøk mot Russland.

Utredningens biologer krever minst 500 ulver - hevder at de 200 foreslåtte betyr innavl og undergang. Den 12/10-95 skriver Sydsv. Dagbladet en stor artikkel om at "våre ulver har overlevd til tross for ekstrem innavl" Den er basert på M. Merolas nye forskningsresultater, publisert i "Conservation Biology" USA. Etter disse tåler flere rovdyrarter sterk innavl. Etter den intervjuede genetikeren R: Andren i Stockholm kan ulver "bare være noen titall og leve videre i tusen år". På over 30 sider i Utredningens "Bilagor" teoretiserer 5 eksperter om minste størrelsen hos livskraftige rovdyr-stammer hvis innavl skal bli unngått. På s.89 står: "Langsiktig - kreves minst 3000-5000 ulver i Sverige!. Merola forties helt.

Publikum og beslutningstagere tror nesten alle at innavl alltid er ødeleggende, da det er blitt sagt i århundrer. Sitt beste for å bevare den troen gjør Bjervall-Hjelm-Nyman på s.293-296.

Grunnet sin sterke makt over media - si den naturredaktør som ikke er "ulveklemmer" - har ulveelskerne i løpet av 30 år kunnet spre usann ulvepropaganda. Motinnlegg blir sjelden publisert. Ulvens totale ufarlighet for mennesket gjentas bestandig, ikke bare av villførte folk.

I radios P1 den 6/12-00 sa dr Sven Jakobsen, forsker ved Stockholms universitet, og i programmet som ekspert: "Det er faktisk inget menneske som er blitt drept av ulv. Det er meget-meget vanskelig å finne dokumenterte ulveangrep på mennesker." Ingen motså doktorens løgner.

Aftonbladet publiserte ikke mitt motlegg til tross for at jeg også sendte min oversettelse "Ulvens næringssøk" og hadde telefonsamtale med redaktøren. Jeg skrev kort at Pavlov 1990 detaljert hadde beskrevet hvordan 26 barn i 1944-52 ble drept i Kirov-distriktet og to kvinner i Postavskij 1980, at USA-forskeren Mech, ulvevenners idol, har innrømmet at i India ble mange barn drept i 1996, biologen Tricia Wyman i Canada i 1996. Og at det finnes mange vel utredete rapporter om skadede personer etter 19670, og om 100-tall ulvedrepte i eldre tid.

Pavlov /1990/ gjengir etter russiske Nedelja 1986:28 at ulver i 1983-86 i Bihar i India drepte 105 og skadet 100 personer i en fattig våpenløs befolkning, mest barn. Benektet av ulvevenner. Norske TV2 meldte i 1998 at i Hazaribagh i India ble 92 barn ulvedrept i 1989-95. Også benektet.

Her er 2 av Pavlovs veldokumenterte beskrivelser av hvordan 26 barn ble ulvedrept i Sovjet 1944-52. Alle drapene er avvist av Bjervall og ifølge ulveelskere oppspinn.

Den 11. juli 1952 kl 12 sanket noen barn sopp 1 km fra landsbyen Karmanov. En ulv angrep Vitalij Isjutinov, født 1947, og slepte ham til skogen. Man fant ham oppspist fra føttene til midjen. -Den 12. august kl 13 tok en ulv 6-årige Lidija Tupitsyna fra en gruppe bærplukkende barn. Av Lidija gjenfant man en arm, et bein og innvollene.

Pavlovs rapporter finnes i "Ulvens næringssøk og mennesket" -, innlagt på Internet - Rovnett.org - av norske ulvemotstandere. Ulveelskere gjorde sitt beste for å hindre dem!

På utredningens s.80 innrømmes at 76 barn ble ulvedrept eller skadet i India i 1996. Ifølge påberopte, ikke navngitte forskere, beror det på at regjeringens erstatning for ulvedrepte barn frister fattige mødre at med hensikt forlate barn for å bli ulvedrept!

Er ikke dette drapsbebreidelser? Utredningen skriver "ulveundskyldende" at det "synes å ha dreid seg om bare en ulv - og at tilgangen på byttedyr var meget dårlig". Vet ikke Bjervall-Hjelm-Nyman at i (det svenske) Vitenskapsakademiets "Ambio" 1999:2 skriver den indiske forskeren K.S. Rajpurohit at "det er utenkbart at foreldre med hensikt skulle forlate barn for å bli drept av ulv" - og at 5 ulveflokker på 1980- og 1990-tallet i 63 landsbyer drepte 122 og skadet i 100-tall?

I Utredningens direktiv står. "Det skal være mulig å drive feavl hvor det finnes rovdyr". Uten ulvesikre hegn må det være økonomisk umulig allerede med 200 ulver - og helst visst umulig med "minst 500 ulver", som Utredningens virkelighetsfjerne biologer påstår nødvendige. Bak dem står SNF og WWF med samme krav.

Men de har også - helt riktig - funnet at bare beitedyr kan redde våre siste enger og hager. Fra SNF:s lyriske skildring i dens brosjyre år 2000: "Det artsrike dyrkingslandskapet er blitt dannet under årtusener. - Mangfolden må reddes! - Vi vil at våre barn og barnebarn også skal få nytte av marianøkleblom og sanglerke." Men den reddende buskapen er dårlig lønnsom og forsvinner raskt - og med den de artsrike markene. Derfor tigger WWF penger i helsides annonser for å gi til dem som vil fortsette med beitedyr. Se ICA: Buffe 2000:2!

Hvem sender barn eller buskap til enger og hager med "minst 500 ulver" fritt streifende og herjende? Ja en gang med 200? Streifulver inngår i ulvens spredningssystem, kan forflytte seg 12-15 mil pr døgn og slår til uberegnelig. Etter sin nartur søker ulv lettfanget bytte. Det er tamdyr, som blir massedrept og lemlestet. Ulv betrakter også barn som mat!

Ulvesikre hegn blir nødvendig kring nesten alle beitedyr - og barn som "opplever den frie naturen! Lars Cederløf i Åsedal har 160 vintersauer. Det koster 850.000 kroner å ulvesikre deres beitemarker. Dermed blir driften ulønnsom. I Gusum redder Emil Ottoson 100 vintersauer gamle småbruks enger og hager fra å tilintetgjøres. Grunnet utspredte eiendommer og småveger kreves 24 km ulvesikker innhegning. Koster 2 millioner kroner - er økonomisk vanvidd. Tilsyn og vedlikehold kommer til. Ulveelskerne vil besørge "lønnsomhet" gjennom skattebetalerne! Forstår ikke WWF og SNF at deres virkelighetsfjerne ulveromantikk skader deres gode arbeid? En norsk venn sa meg i 1987: "Ulveelskerne har idiotisert ulvedebatten"!

Dit ulv har nådd har allminnelig engstelse nådd. Den blir spredd videre når ulven øker og sannheten blir åpenbar - uansett hva aningsløse folk har sagt ved rundspørringer. Om ulven ikke blir jaktet på søker den ifølge russiske erfaringer bytte i bebyggelsen.

Østfold fylke i Norge, litt større enn Dalsland, uten villmark, har nylig blitt rammet av 3 ulveflokker. Der har 11.000 kvinner skrevet på protester mot ulv, fylkesmannen vil ikke ha ulv, og ikke kommunene. De utga i september 00 "Rapporte om ulv i Østfold". Den gir fakta som mangler i Rovdjursutredningen - om det nye livet i bygder som er blitt påtvunget ulv - sauer drepes og lemlestes, hunder drepes ved jakt, hjortedyrene forsvinner, folk tør ikke gå i skogen, barn blir bestandig voktet og ledsaget.

Utredningens biologer, fremst Bjervall, er ansvarlige for at fakta om ulv blir holdt unna og oppfatninger blir spredt som leder til gale beslutninger. Særlig belastende er at alle erfaringer i Russland forties - verdens ulverikeste land. Ville det være mulig å skrive om 2. verdenskrig med utelukking av Sovjet? Hva nytte har beslutningstagerne av alt spekulativt stoff Utredningen er blitt fyllt med? Eller all virkelighetsfjern statistikk på bare hypotesegrunn? Tåler Utredningens totalkostnader å granskes av Riksdagens Revisorer? Hva har ulven kostet landet direkte og indirekte siden Prosjekt Varg startet?

Uten å ha uttømt saken slutter jeg med flere. Hva slags økologiske skader har rammet Sverige-Norge for att de i hundre år praktisk talt har vært uten ulv? Økologisk burde ulver kunne sammenlignes med forvillede sjeferhunder. Skulle dere like 500 slike? Hvorfor hevdes at den eurasiske ulven er truet av utryddelse, når Russland har 50.000? Hvilken positiv rolle spiller da 500 i tilskudd -1%- her i utkanten av utbredelsesområdet? Hvorfor hevdes at ulven "høyner livskvaliteten" hos byttedyrene? Ulven tar hva den lettest kan - fremst unge og uerfarne dyr, men unnviker syke og utmagrede. I følge russiske erfaringer og fil.dr E. Nyholms benmargsprøver på 2000 rovdyrdrepte reinsdyr.

Er det ikke virkelighetsfjern tale at ulv trengs for å "regulere" hjortedyrene. Krever det ikke mange tusen ulver? Gjør de ikke landsbygden nærmest ubeboelig, inntil de har gjort slutt på byttedyrene - og da selv forsvinner? Hvis mennesket regulerer hjortedyrene vil de bli verdifull føde. Ikke om de blir ulvemat!

Hvorfor blir en større ulvestamme alltid motivert med at "vi har skrevet på Bern-konvensjonen"? Hvem er "vi"? Ble den ikke undertegnet uten at folket ble hørt, fremdrevet av ulveromantikere som heller ikke den gang våget opplyse beslutningstagerne om hva det vil si å innføre "en levedyktig ulvestamme", hvor befolkningen kvittet seg med ulv for over hundre år siden og har tilpasset sitt liv med forutsetning at bygden er ulvefri?

Elis Pålsson