MOMENTER SOM IKKE TYDELIG NOK ER BERØRT I ROVVILTMELDINGEN.

Oppsummeringer fra Rovviltmøtet på Skjåk Turistheim 27. mars 2004.03.28

Arrangør:Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk

Etter forberedte innledninger fra :

a. Erling Myhre: Rovvilt i norsk natur

b. Erik S. Winther: Rovvilt og hjortevilt

c. Gunnar T. Stenseng:Forslag til regioninndeling – mer statlig styring?

d. Sigurd Avdem:Rovvilt og beiteddyr

e. Leif Skomakerstuen:Rovviltsaken og distriktspolitikken

og etterfølgende meningsutvekslinger, oppsummerte møtelederen, Knut Korsæth, med følgende spørsmålsstillinger og forhold som synes å være lite eller ikke berørt i Regjeringens forslag til ny rovviltmelding:

Hvor er den samfunnsmessige delen i meldingen?

Hva med Distrikts-Norges framtidige bosetting?

Vil innholdet i meldingen om den blir vedtatt slik den foreligger, forsterke sentraliseringen?

I arbeidet som Stortinget nå må endre/forbedre i meldingen, må følgende forhold klargjøres på en langt bedre måte enn hva som er tilfelle:

1. En videreutvikling av vårt biologiske mangfold synes lite vektlagt i meldingen. Behovet for beitedyr for bevaring av kulturlandskapet må derfor inngå i målsettingen for det biologiske mangfoldet.

2. Utmarksressursene har vært helt avgjørende grunnlag for livberging,

spesielt i skog- og fjellbygdene, - og vil fortsatt måtte være det. Meldingen inneholder i svært liten grad noe om disse viktige ressursene.

3. Vi står i stor fare for at mange av våre fine kulturlandskap vil forsvinne.

Betydningen og nødvendigheten av levende bygder kan ikke nok understrekes.

Forholdene for primærnæringene må ikke utvannes ytterligere.

Også på dette punktet er meldingen tilnærmet fraværende.

4. Forvaltningsorgan med lokal forankring vil bedre kunne sikre aksept for de valgte forvaltningsstrategier og lokal involvering og utforming og gjennomføring av forvaltningstiltakene. Meldingen innbyr til en sentralistisk forvaltning.

Vi må akseptere og forstå at rovviltarter som ulv, bjørn og jerv ikke kjenner landegrenser og må derfor forvaltes opp mot Sverige , Finland og Russland.

5. Forskningsresultater viser nå at det over tid er utviklet en felles jerv-

stamme i Fenosksandia. Bestandsgrunnlaget for jerv i Sør-Norge må

derfor tilpasses denne virkelighet.

For bjørn og ulv gjelder samme virkelighetsoppfatning.

6. Rovviltspørsmål er en viktig del av samfunnslivet. Det er derfor av største betydning at fundamentale spørsmål som for eksempel :

a. beiterettens juridiske grunnlag

b. rovvilthåndteringen i distriktspolitisk sammenheng

må vektlegges i langt sterkere grad enn hva Regjeringen legger opp til i det videre arbeid med meldingen.

7. Mange av premissene for en videreføring av driftsformer som fra eldgammel tid har vært grunnlaget for bosetting og landbruksdrift i store deler av landet vårt, står nå i fare for å bli dramatisk endret dersom intensjonene i Regjeringens melding blir gitt full tilslutning.

8. Stortinget må understreke nødvendigheten og behovet for

bestandsrergisterings metoder som aksepteres både av rovdyrvernere og av husdyrholderne.

9. Det må foretas en endelig politsik avklaring av hva ratifiseringen av Bernkonvensjonen egentlig forplikter Norge i relasjon til rovviltforvaltningen

10. Stortingsmeldingen synes å legge sterk vekt på å rettferdiggjøre og befeste

rovdyrenes plass i norsk natur. Regjeringens forslag om at vesentlig næringsutøvelse i ellers næringsfattige distrikt skal vike for opprettholdelse av rovviltstammer i store deler av landet, er et alvorlig varsel om at utmarksområdene tilpasses rovviltet.

Er det slik vi vil ha det i våre skog og fjellregioner?