BESLUTNINGSVEGRING UTEN SIDESTYKKE

Ola Stensgård, leder i Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk
De siste dagers fokusering på det som etter all sannsynlighet er ulv på ferde i Skåbu, sier noe om hvor meningsløs dagens rovdyrforvaltning er. Fylkesmannens beslutningsvegring er et skoleeksempel på hvordan en rovdyrforvaltning ikke må være.

I april ble en flokk tamrein angrepet av ulv i Vågå. Tre dyr måtte bøte med livet til tross for at flokken var under oppsyn. Flere hadde etter all sannsynlighet gått tapt dersom gjetere på snøscooter ikke hadde greid å komme til unnsetning. Det ble søkt om Fylkesmannens miljøvernavdeling om fellingstillatelse, men dette ble avslått. Avslaget kom ikke som noen overraskelse på de som fra før har merket seg avdelingens vurderingsevne. Det er her nok å nevne skispor i Jotunheimen og mygg i Ringebu. Saken om fellingstillatelse ble anket til Direktoratet for naturforvaltning. Like lite overrasket ble vi da avslaget ble fulgt opp her.

Det er stor sannsynlighet for at det er den samme ulven som nå herjer i Skåbu. 18 lam er borte, og innbyggere i Skåbu er sikre på at det er ulv som har vært på ferde. Det er til og med ved selvsyn sett ulv som har tatt lam. På nytt er det søkt om fellingstillatelse, men miljøvernere hos Fylkesmannen vurderer og vurderer, og en beslutning lar vente på seg. Tiden går og vi venter spent på nye rapporter om nye skader og lidelser.

Bygdefolket i Skåbu har gjort det som de aller fleste ville ha gjort i en slik situasjon. De har tatt saken i egne hender. De går nå kontinuerlig vakt med skytevåpen, og vil ikke nøle med å skyte dersom ulven på nytt går til angrep. Ordføreren i Nord-Fron har gitt grønt lys for at så skal skje under henvisning til nødvergeparagrafen. Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk støtter fullt ut beslutningen til ordføreren. I saker som dette må det være et ufravikelig krav at nødvergeparagrafen kommer til anvendelse. Aller helst bør den få anvendelse allerede når truende situasjoner oppstår. Dette innebærer imidlertid at rovdyrforvaltningen blir underlagt lokal styring og kontroll.

Det er et politisk ansvar å hindre det som skjer i Skåbu, nemlig at folk tar ”loven i egne hender”. I dette tilfelle er det Fylkesmannen og hans miljøvernavdeling som kommer dårligst ut. I norsk forvaltningspraksis skal det ikke være slik at en spør ankeinstansen om hva som er den ”riktige” beslutningen. Forvaltere som har fått delegert myndighet til å ta beslutning, skal ta ansvar for den beslutning som er fornuftig. I dette tilfelle kan det ikke herske tvil om at fellingstillatelse burde vært gitt. Først etter en eventuell anke, skal klageinstansen inn i bildet som i dette tilfelle er Direktoratet for naturforvaltning. Dagens forvaltningsordning er forkastelig, og det er et politisk ansvar å rydde opp.

Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk

Ola Stensgård
Leder