Ole P. Skaaret

Den meldinga som er lagt fram legger opp til en fortsettelse av den rovdyrpolitikken som har vært ført og som har sitt fundament i rovdyrmeldinga av 1992. Etter Stortingets behandling av denne, konkluderte MD med at de hadde fått Stortingets tilslutning til at det var " et overordnet mål å bygge opp levedyktige stammer av bjørn, gaupe, jerv og ulv i Norge". At målet var overordnet betydde at alle andre hensyn skulle settes til side. Det er det som vi til vanlig forstår som fundamentalisme. Når man således hadde gitt miljøvernmafiaen (fanden) lillefingeren, var det tvingende nødvendig å endre nødvergeparagrafen slik at folk i praksis ble fratatt retten til forsvar av liv og eiendom, ellers kunne ikke politikken gjennomføres. Strafferammen for brudd på nødvergeretten skulle heves fra 1 år til 6 års fengsel, slik at man kunne sidestille "miljøkriminalitet" med drap på mennesker. For å få til dette var det nødvendig å få Norges Jeger og Fiskeforbund (NJFF) med seg. Dette gikk som smurt da Generalsekretæren, Børre Pettersen, ble hentet inn som statssekretær til MD og en annen tro AP-størrelse Stein Lier-Hansen tok over i NJFF etter Børre Pettersen.

Slik ble NJFF en av hovedarkitektene bak rovdyrpolitikken som er ført frem til i dag. Da statsråden i MD, Torbjørn Berntsen, skulle sikre Stortingets tilslutning til den nye nødvergeparagrafen med tilhørende strafferammer fant han det nødvendig "å rope høyere og fekte mer med armene enn han noengang hadde gjort tidligere", ifølge referat i Aftenposten. Utenforstående, som hadde sett Berntsen i aksjon tidligere, fikk således en oppfatning av hvordan det foregikk. For så å sikre at rovdyrpolitikken ble gjennomført til punkt og prikke, flyttet man NJFF's generalsekretær Stein Lier -Hansen opp som sjef for DN. Det var nok nødvendig for nå hadde man fratatt jegerene retten til å forsvare sin jakthunder mot angrep fra bjørn og ulv. Det som forundrer oss er hvordan medlemmene i NJFF kunne godta en slik ekstrem politikk uten å mukke!

Nå legger en ny melding opp til å videreføre samme ekstreme politikk, men nå varsler Hedmark NJFF kamp mot meldinga, og det kan synes positivt i en snarhet. Men spørsmålet er om ikke dette er et "eselspark". De greier ikke å manne seg opp til å si nei til ulv, og da er vi like langt. Vi har , etter flere år med dyktig forvalting , bygd opp en rekordstor og produktiv elgstamme, bare i Trysil er avkastningen 1100 dyr med en førstehåndsverdi av ca 11 mill. kr! Med et slikt matfat til disposisjon vil ynglende ulv kunne fordoble sitt antall fra år til år. Eks. vil 3 ynglende par ett år bety at man neste år har 6 ynglende par (man får et tilskudd på 3 nye kjønnsmodne tisper fra kull 2 år tlbake) og har da en stamme på totalt 57 ulv. Med den kjennskap vi (og det burde også NJFF ha) til forvaltingen av rovdyr, er det klart at myndighetene ikke er i stand til å handtere dette. Det eneste som kan redde oss fra det definitive sammenbrudd i viltforvalting, er å si blenkt nei til ulv i Norsk fauna.

De som greier å manne seg opp til dette , vil i alle fall i ettertid ikke bli gjort til medansvarlige for en politikk bygd på fundamentalistiske holdninger, og et pervertert menneskesyn. Men nå skal meldinga behandles av Stortinget, der ligger ansvaret til syvende og sist. Hvis det er bærekraftig utvikling som skal legges til grunn for politikken, kommer man ikke utenom å prioritere fornybare ressurser der sollyset og klorofyllet er sentrale. Vil man istedet basere seg på å holde hjulene i gang ved hjelp av oljeressursene våre, så må de si fra at slik vil de prioritere, men da har man samtidig sagt takk og farvel til den bærekraftige utviklingen.