Skal vi ha en fast ulvestamme i Norge?

 

Av forstkandidat Wilhelm Elsrud, Oslo.

Stortinget har vedtatt at det i samarbeid med Sverige skal etableres minst 8-10 ulvefamilier i Skandinavia. I områder med tamreindrift skal det ikke innføres ulv. Det er stort sett områdene nord for Dovre. Direktoratet for naturforvaltning opplyser at det ved slutten av 2001 er registrert 28 ulver i Norge fordelt på 2 familiegrupper på norsk side, nemlig Koppangflokken og Mosseflokken, og 2 på grensen mellom Sverige og Norge, en ved Kongsvinger og en ved Halden. Flokken ved Kongsvinger er mest på norsk side og plager folk i flere bygder, bl.a. Aurskog-Høland. Det er antagelig også etablert en ny familiegruppe i Åmot i Hedmark.

1. Ulvestammen vil øke raskt.
Det er idag store mengder med mat til ulven i skogene på Østlandet fordi bestandene av hjortedyr (elg og rådyr) er store. Under gunstige forhold kan ulvestammen øke med 25-30 % i året, og vi må regne med at ulvene vil spre seg vestover. Store deler av Østlandet er avsatt til ulveområder, og hvis den først er kommet til Telemark og Aust-Agder, vil det være nesten umulig å hindre at den sprer seg til Vestlandet. Det er ekstremt vanskelig å jakte på ulven, og myndighetene har to ganger måttet bruke helikopter. På Vestlandet hvor det ofte mangler sne, vil problemene bli enda større fordi sporsne er en stor fordel for jegerne. I Norge vil det koste mange millioner kroner hvert år å forvalte en ulvestamme. Kanskje disse pengene kan brukes til bedre formål?

2. Ulven er ingen truet dyreart i verden.
Professor Lauritz Sømme ved Biologisk institutt i Oslo opplyser i Aftenposten at ulven ikke er noen truet dyreart i verden idag. Det antas at det er 150.000 - 200.000 ulver i verden, og at stammen øker raskt.

3. Den gamle norsk-svenske ulvestammen er borte. De nye ulvene er finske.
Før 1850 var det så mye ulv i Norge at elgen var utryddet over store områder. Disse ulvene hørte til den samme stammen som ulvene i Sverige. Omkring 1860 forsvant mesteparten av ulven i Norge, og etter 1950 er det neppe født ulv i vårt land. Forskere ved universitetet i Uppsala har nylig sendt ut en pressemelding hvor de opplyser at den gamle norsk-svenske ulvestammen nå er helt borte. De ulvene som er kommet tilbake til Norge og Sverige i de senere år er kommet fra Finland, og har andre genetiske egenskaper enn de gamle norsk-svenske ulvene. De kan være kommet over isen i Bottenviken eller importert til dyreparker i Sverige hvor de senere har rømt. Finland og Russland har en lang, felles grense, og det er sannsynlig at den finske ulven er blandet med russisk ulv. Det er ingen gammel, norsk ulvestamme som vi av faglige grunner må ta vare på.

4. Ulven er farlig for mennesker.
Det kan ikke påvises mange ulvedrap i Norge på 1700- og 1800 tallet fordi det ikke ble opplyst dødsårsak i kirkebøkene. Det er kjent at en liten pike ble drept av ulv i Sørum i Akershus i desember 1800, og et par minnesteiner er satt opp over mennesker som er drept av ulv, bl.a. på Ringerike. I Sverige og Finland ble ofte dødsårsaken skrevet i kirkebøkene, og de viser mange dødsfall, spesielt blandt barn. I f.eks. Gæstrikland og Dalarne ble det i tiden 30/12 1820 til 27/3 1821 (3 måneder) drept 10 mennesker i alderen 3 til 19 år, og skadet 15. Dødsårsaken er oppgitt til "Ihjelriven av vargar". I tidsskriftet "Ambio" som utgis av Kungl. Vetenskapsakademien i Stockholm har en indisk forsker opplyst at ulven i fra april 1995 til april 1997 drepte 60 og skadet 20 barn i to navngitte skogdistrikter i India. I de siste 20 år er det drept 273 barn i India. Også fra Finland, Russland, USA og Canada er det meldt om dødsfall.

5. Ulven skaper frykt.
I de områder av Østlandet som nå har fått faste ulveflokker er det stor frykt blandt befolkningen. Folk følger barna sine til og fra skolebussen, og noen går ikke på tur uten våpen. Mange slutter å gå på bær- og sopptur med barna. I en spørreundersøkelse i Rømskog kommune i Østfold har 84 % svart at de ønsker ulven fjernet fra bygda, og nesten 70 % sier at de er redde. Det skjedde en dramatisk endring av folkemeningen etter at ulven hadde etablert seg i bygda. Lokale kilder opplyser at denne endringen i opinionen skjer i alle nye ulveområder.
Her er noen uttalelser som kom på et folkemøte i Aurskog-Høland:

--Angsten for ulven sitter som en glo i brystet. Jeg blir holdt inne med angsten som gjerde.
--Hvordan kan vi tro at ulven ikke er farlig når den kommer mot oss og flekker tenner?
--Hvem har ansvaret hvis et barn blir tatt av ulven?
--Dere politikere har tatt fra oss livskvaliteten og menneskeverdet.

Friluftslivet i Norge har lange tradisjoner og er unikt i verden. Folk flest bruker sin rett til å ferdes fritt i utmarka sommer og vinter, og mange familier har hytter i skog- og fjellområdene. For mange vil frykten for ulven ødelegge mye av gleden ved å ferdes ute i naturen. Er det slik vi vil ha det?

6. Jakt med løs hund vil forsvinne.
I ulvedistriktene er jakt med løs hund nesten blitt borte. Mange jakthunder er tatt under losen de siste 2-3 årene.En ulveflokk syd for Kongsvinger har tatt 28 hunder, hvorav en sto i bånd. Dette er ofte hunder med kjent stamtavle, og bare de som har hatt hund vet hva kjærligheten mellom menneske og hund betyr.

7. Bøndenes næringsgrunnlag vil bli svekket.
Det er kjent at sauebøndene har tapt mange dyr. Også kviger og kalver er tatt. Dyrelivet i skogen går sterkt tilbake, og særlig hjortedyrene er utsatt. I Rømskog tok ulven på et år 39 elger og 60 kalver. Elgejakten er den viktigste hobbyen for mange folk på landet, og kjøttet er verdifullt. I de siste årene har utleie av jakt hatt økende økonomisk betydning for mange grunneiere, men når ulvene kommer, forsvinner jegerne. Bøndenes næringsgrunnlag blir redusert, og flyttingen fra utkantområdene vil øke.

8. Ufattelige dyretragedier.
Ulvenes jakt på mat fører til ufattelige dyretragedier. To veterinærer i Østfold skriver i en rapport:

"Ulvene kan jage alene, men som oftest jager de i flokk. Ved undersøkelse av drepte og skadde dyr, ser man at ulven først forsøker å bite seg fast i byttets bakben og etter hvert biter seg fast med dype bitt i lår og rygg. Når byttedyret mister krefter, blir det tvunget i kne og ned i liggende stilling. Mens noen av ulvene holder dyret nede, begynner andre å ete mens det fremdeles lever. Øyenvitner, som har kommet til jaktplasser etter at ulv har jaget sau, kan fortelle om døde dyr som er bitt og slitt ihjel, levende dyr med store flenger og dype bittsår, der endetarmåpningen ofte er revet ut og tarmene henger på slep etter dyret, eller der nesepartiet er bitt bort. Folk som har kommet over hjortedyr som er drept av ulv, kan se hvordan de store dyrene har slept seg rundt over store områder i terrenget i sin dødskamp med ulvene." (Litt forkortet.)

9. Innføring av ulv skader det biologiske mangfoldet.
Som nevnt under punkt 7 vil dyrelivet bli sterkt skadet når ulven får fast tilhold i et område. Også plantene vil indirekte bli skadet. En del viktige arter er avhengig av husdyrbeite, særlig av beite med sau. Hvis innføring av ulv fører til at bøndene slutter med å slippe dyrene i utmarka, vil interessante plantearter bli redusert eller dø ut.

Fra naturvernhold er det hevdet at fordi ulven er en del av skaperverket bør den få leve i Norge. Statens institutt for folkehelse opplyser at svartrotten og menneske-loppen, som også er en del av skaperverket, er dødd ut i vårt land for mange år siden. Den svarte rotten hadde med seg smittestoffet til Svartedøden, og loppene førte pesten videre fra rottene til menneskene. Hvis vi skal innføre ulv i Norge på varig basis under henvisning til skaperverket, er det vel logisk at vi også innfører svartrotten og menneskeloppen igjen?

Dette viser det meningsløse i at vi under henvisning til biologisk mangfold eller skaperverket skal innføre skadelige arter av dyr eller planter, selv om de tidligere har vært i landet.

10. Bernkonvensjonen forplikter oss ikke til å innføre finsk/russisk ulv til Norge.
Det er hevdet at Bernkonvensjonen, som Norge har undertegnet, forplikter oss til å opprette en ulvestamme i Norge. Norges sjefforhandler under forbredelsene til Bernkonvensjonen, Erik Lykke, sier at konvensjonens formål er å opprettholde truede bestand, ikke å bygge opp nye.

Det er forøvrig etter artikkel 23 i Bernkonvensjonen anledning til å si opp avtalen, og under en reforhandling ta forbehold om ulv under henvisning til konvensjonens artikkel 22. Det er kjent at Finland har tatt et slikt forbehold.

11. Rettferdighet.
Stortingets vedtak forutsetter at deler av Østlandsområdet må bære hele byrden med en ny ulvestamme. Dette er et overgrep mot norske bygdesamfunn. Politikere og andre som går inn for å ha en fast ulvestamme i Norge uten at de selv blir utsatt for ulvens herjinger, bør minnes Arnulf Øverlands dikt "Du må ikke sove" hvor han sier: " Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer dig selv".

Konklusjon.
Alle som mener at det er viktigere å ta vare på menneskene i Norge enn ulvene, må kjempe for at Stortingets tidligere vedtak gjøres om. Det må ikke opprettes en fast finsk/russisk ulvestamme i Norge!