Ny stortingsmelding om rovdyrpolitikken

Erik Lykke
I ditt budsjettinnlegg i Stortinget 7. desember viste du til at "Norge har sluttet seg til internasjonale konvensjoner, bl.a. Bernkonvensjonen, som sier at alle land har et ansvar for også å ta vare på utsatte dyregrupper."

Dette kan ingen bestride. Foregående regjering provoserte mange når den hevdet at elementene i ulveforvaltningsplanen stemte med pålegg utenfra.

I realiteten dreier det seg jo om gjeninnføring: Stortingsmelding 24, 2000-01, oppgir at første ulveyngling på mange år ble registrert i 1997. I "Norges Dyr" kom våre viltforskere til at det antagelig ikke fantes fast ulvebestand sør for Dovre etter 1860-årene.

Oslo namsretts kjennelse 16. februar, 2001 bekreftet at "Lovgiver har ikke forstått Bernkonvensjonen dithen at Norge forpliktet seg til ha en egen ulvestamme." - Norge er ikke part i andre konvensjoner som forplikter oss til ha en ulvebestand.

Ønsker myndighetene å respektere Bernkonvensjonen sier denne at gjeninnføring av opprinnelige arter av vill flora og fauna skal fremmes når dette "kan bidra til bevaring av en truet art, under forutsetning av at det først er gjort en undersøkelse i lys av erfaringer fra andre Kontraherende Parter for å bringe på det rene hvorvidt en slik gjeninnføring vil være effektiv og tilfredsstillende." Så langt jeg kan se av offisielle dokumenter ble de undersøkelser Bernkonvensjonen krever ikke foretatt. Ulven er ikke truet i vår del av verden. Bestanden i Sør-Skandinavia er (slik det også fremgår av Stortingsmelding 35, 1996-97) en vestlig gren av en stor og livskraftig stamme. Bestanden forsvinner ikke selv om det ikke foregår ynglinger på norsk side av grensen.

Vi har allerede sett at ulvens levesett, forplantningsevne og mobilitet gjør det problematisk å innpasse den i norske utmarker. Myndighetene tvinges til å prøve seg med flere kunstige grep: Arealsonering, radiomerking, sporing, statlig jegerkorps, helikopter- og snescooter-forfølgelser, og det som kalles avbøtende og fryktdempende tiltak. Resultatet er at Norge plasserer seg langt unna Bernkonvensjonens formål: Å sikre at de truede arter har områder der de kan leve i overensstemmelse med sin natur og naturlige behov. I tillegg må vi regne med nye ulv-hund-hybridkull hvor avliving blir eneste løsning.

Dyrehelsetilsynet mener det er etisk uakseptabelt å slippe ulven til i områder med husdyr (som vi ikke kan hindre). Professorene Klaus Høiland og Lauritz Sømme (em) ved Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo, har pekt på hvordan innføring av en ulvebestand truer livsgrunnlaget for andre arter. For de som bor eller oppholder seg i eller ved revirområder, er det heller ikke uten betydning at spesielt barn kan støte på uforutsigbar, truende ulveadferd. Utmarksbrukere får snevrere rammer for næringsvirksomhet, trivsel og friluftsopplevelser som inngår i deres livskvalitet. Utmarkseierne påføres innskrenkninger i retten til å bestemme over og nyttegjøre seg sin eiendom.

Norge har anledning til å gå tilbake på beslutningen om å gjeninnføre en revirhevdende ulvebestand. Norge kan også vise til at forutgående undersøkelse av konsekvenser og virkninger var utelatt. (Denne type undersøkelser skulle dessuten vært foretatt i følge våre egne regler for statlige utspill.) Landets myndigheter har brakt seg i en situasjon som fører til at overtramp begås mot ville som tamme dyr.

Du stiller i utsikt at Miljøverndepartement under arbeidet med den nye meldingen "vil ha en åpen linje overfor alle som både er berørt og interessert." Forstår jeg rett vil du ikke bare ha frem positive sider ved et fast ulveinnslag, men også mistak som er gjort, skadevirkninger og kostnader. Du kan i så fall gi Stortinget et grunnlag for å bedømme om gjeninnføring "vil være effektiv og tilfredsstillende."

Bernkonvensjonen åpner ikke bare for en bredere forståelse av nødvergeretten enn den som håndheves i Norge i dag (jfr. mitt brev av 22. oktober), men i stort monn også for ikke å bevare ulvefamilier hvis dette ikke anses tilrådelig - slik Oslo namsrett fant. Stortinget har helt åpenbart aldri ment at en egen ulvebestand skulle etableres hos oss. Uansett hva vi foretar oss vil enkeltdyr ta seg over fra Sverige. En skandinavisk bestand klarer seg selv om et Norge med reinsdyr fra nord til sør (som alle ønsker å beskytte), aktiv utmarksvirksomhet og spredt bosetting, har underskudd på egnede områder for revirhevdende ulveflokker.

Vennlig hilsen
Erik Lykke