FÅR I ULVEKLÆR ?

Erik Lykke

Mener Ida Hydle på vegne av Naturvernforbundet i Aust-Agder («Får i ulveklær», Agderposten 12. september), at dagens ulvepolitikk er god miljøpolitikk ? Tidligere statssekretær Stein Lier-Hansen har kalt den mislykket. I 2001 anla Naturvernforbundet (sammen med WWF og Foreningen Våre Rovdyr) forgjeves sak mot staten for å hindre ulvefelling i Rendalen. Retten fant, som også undertegnede hadde hevdet, at Norge ikke har forpliktet seg til å ha en egen ulvestamme. Vi vet at ulvebestanden i Skandinavia ikke forsvinner selv om det ikke foregår ynglinger på norsk side av grensen. Det forundrer meg at Ida Hydle hevder jeg bør avstå fra å påpeke at en internasjonal avtale som jeg i sin tid medvirket i å utforme, ble feiltolket og feilsitert av Stoltenbergregjeringen. Slike overtramp har jeg senest omtalt i brev til miljøvernminister Børge Brende 6. september gjengitt i Nationen.

Ida Hydle svarer lite på det jeg skrev i Agderposten 2. september («Den svært vanskelige ulven»). I stedet får vi vite at hun har begrenset sans for juss og jurister ! Jeg kan oppklare at jussen aldri har vært mitt fag eller yrke, men absolutt ser den som et høyst nødvendig innslag i ethvert samfunn som vil bygge på lov og rett. Hun spør om belegg for to momenter i innlegget mitt: Naturvernforbundets hovedkontor kan sikkert skaffe henne den ferskeste rapporten som bekrefter at ulv er i stand til å drepe mennesker (det var det jeg skrev, ikke «eventyr»). Ved å henvende seg til forbundet vil hun også kunne få innsikt i hva to av våre universitetsbiologer, professorene Klaus Høiland og Lauritz Sømme, har uttalt om truede arter som befinner seg i faresonen blant annet i områder der utmarksbeiting må opphøre når en ulvebestand rykker inn.

Ida Hydle vil berolige ulveskeptikere med slagord som «Mangfold av virkemidler som respekterer mangfoldet av interesser». Dit er vi slett ikke kommet. I stedet, og det trodde jeg også Naturvernforbundet beklaget, har vi fått en ulvepolitikk hvor det ene improviserte tiltaket slår det andre i hjel. Manipulerende, etisk betenkelige inngrep - og ressurskrevende for en miljøforvaltning med mange utfordringer - er nødvendig fordi man forsøker å innpasse en ulvebestand i områder der det nå bor, virker og ferdes langt flere mennesker - med bufe og andre husdyr - enn for 150 år siden da vi sist hadde en fast ulvebestand i Sør-Norge. Vi må også regne med å få nye ulv-hund-hybridkull hvor avlivning er eneste forsvarlige løsning. Norge befinner seg langt unna det som er Bernkonvensjonens målsetting: Å sikre at truede arter har områder der de kan leve i overensstemmelse med sin natur og sine naturlige behov.

Selv har jeg hatt et godt samarbeid med Norges Naturvernforbund i mange av de av de miljøproblemene jeg har befattet meg med både før og etter jeg forlot offentlig tjeneste. Dette samarbeidet strekker seg fra kampen mot sur nedbør og miljøgiftdumping i havet, til innvendinger mot ny PVC-utbygging på Telemarkskysten (som Hydro avlyste), og daværende energiminister Jens Stoltenbergs beslutning om å åpne for petroleumsutvinning i et forurensningsbelastet Skagerrak. Siden vi savner kunnskaper om virkningene av utslippene av kjemikalier vedtok Stortingsflertallet heldigvis å legge beslutningen på is. Blant annet etter en høring undertegnede i samarbeid med Naturvernforbundet arrangerte for medlemmene av Stortingskomiteen som behandlet saken. Men i ulvedebatten har Naturvernforbundet fjernet seg fra vår norske virkelighet og nektet å innse at da blir både dyr og mennesker tapere. Re-etablering av ulv har vist seg å være et mislykket eksperiment og burde avvikles.

Erik Lykke