Knut Korsæth

Med utgangspunkt i innleggene fra panel-deltakerne og uttrykte meninger fra de frammøte, oppsummeres status og forhåpninger slik:

I. Status:

1. DNA-analyser bekrefter at ulv som i dag befinner seg i Norge ikke har sammenheng med bestanden som fantes i Norge på 1800-tallet. Ulve-stammen som i dag befinner seg i Sverige og Norge er ikke truet. Siden Bernkonvensjonen gjelder bevaring og opprettholding av en bestand, er det ingen forpliktelser til å opprette en ny bestand.

2. Myndighetene er presset av svakt funderte og diffuse forhåpninger om en ulve-bestand som kan leve på naturens premisser.

1. Det må være en felles målsetting for alle å oppleve en natur med mangfold av liv.

2. Den todelte målsettingen i rovdyr-meldingen fra 1997 må bli tatt på alvor.

3. Den nye rovdyr-meldingen må bygge på et mye bredere kunnskaps-grunnlag enn hva som var tilfelle i 1997.

4. Politikerne må ta inn over seg at det nå er levedyktige bestander av rovvilt i landet vårt,- og at verne-status blir tilpasset denne virkeligheten.

5. Politikerne forutsettes å se lengre enn bare til Europe siden Norge nå er med i globale organisasjoner.

6. Det må settes fokus på behovet for a ha beitedyr for å ta vare på kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet i naturen.

7. Det må vektlegges at Norge er det eneste landet i Europa som ivaretar tradisjonen med omfattende kulturbruk av utmarka.

Professor Ottar Brox ord om naturvern kan være en passende avrunding:

"Et effektivt naturvern kan aldri bygge på konfrontasjoner med befolkningen i de aktuelle områdene. Vernetiltakene må inngå i en pakke som inneholder løsninger på lokale problemer,- ikke bare restriksjoner."