Myndighetene får stadig større innflytelse på miljøorganisasjonene - som samtidig opplever en dramatisk medlemsflukt. Kjernen i den norske miljøbevegelsen har de siste ti årene mistet nesten 40 prosent av medlemmene sine.

Dette kommer fram i den nye rapporten fra Makt- og demokratiutredningen: "Miljøvern uten grenser?". Her slår tre forskerene Øystein Bortne, Per Selle og Kristin Strømsnes fast at Miljøverndepartementet (MD) i stadig større grad bruker miljøorganisasjonene for å nå egne politiske mål, samtidig som medlemmene flykter. - Det sju organisasjonene som utgjør kjernen i den norske miljøbevegelsen; Naturvernforbundet, Natur og Ungdom. WWF, Framtiden i Våre Hender, Bellona, Greenpeace og Miljøvernforbundet har nå rundt 47.000 medlemmer. I 1991 hadde fire av disse organisasjonene - Naturvernforbundet, Framtiden i Våre Hender, Natur og Ungdom og Bellona - hele 70.000 medlemmer. Dette er en nedgang på 33 prosent, og mye tyder på at nedgangen vil fortsette, sier forsker Øystein Bortne til Nationen.

Dette viser også at selv om det blir flere miljøvernorganisasjoner, har det ikke blitt flere miljøvernere. - På grunn av vi mangler reelle data for WWF og Greenpeace i 1991, kan den faktiske nedgangen i medlemmer være helt oppe i 40 prosent på ti år, framholder Bortne.

I den nye rapporten til Maktutredningen slår han fast at det nå er så få organiserte i de typiske miljøorganisasjonene at det er et helt legitimt spørsmål om vi har å gjøre med en "bevegelse".

I rapporten "Miljøvern uten grenser?" stilles også spørsmålet om hvem som har makt til å definere hva som er miljøvern. Forholdet mellom miljøorganisasjonene og staten er hovedtema i den nye bokrapporten.

MD får makta

- Det skjer stadig oftere at organisasjonene får preg av å være utredere og iverksettere for departementet. Gjennom sine bevilgninger til organisasjonens arbeid, får MD stadig større makt til å definere hva som regnes som miljøvern. Dette ligger langt fra den klassiske forestillingen om en selvstyrt og frivillig sektor, sier Øystein Bortne til Nationen. I rapporten fra Maktutredningen kommer det også fram at å havne utenfor MDs budsjetter kan ha store følger for enkelte organisasjoner, ikke bare økonomisk, men også fordi man da står i fare ikke å bli regnet med som en miljøorganisasjon.

- Miljøorganisasjonene presenterer seg gjerne som radikale alternativbevegelser i opposisjon til den statlige miljøpolitikken. Men i virkeligheten er det blitt et nært samarbeid mellom staten og organisasjonene, mener Bortne.

Miljøvernet ufarliggjøres

Denne nye rapporten fra Maktutredningen slår videre fast at MD de siste årene har økt innflytelsen sin ved å gi mindre støtte til organisasjonenes drift og mer til konkrete prosjekter. Dette bidrar til at staten sikrer seg samarbeidsvillige organisasjoner, som i økende grad må konkurrere med hverandre om offentlige midler.

Organisasjonene kan dermed la seg friste til å vri virksomheten sin dit myndighetene ønsker, fordi det er der pengene er. - Dette kan igjen føre til en ufarliggjøring av miljøvernet: Det blir på de formelle møtene i regi av MD at miljøvernet blir formet, og ikke på medlemsmøter i organisasjonene, framholder Bortne.

I rapporten "Miljøvern uten grenser?" slås det videre fast at organisasjonene innen kulturvern, friluftsliv og nærmiljøarbeid som er ikke-radikale og lite aksjonerende, får mye av den totale potten. Dette skjer samtidig som sentrale organisasjoner i kjernen av miljøbevegelsen får tilsvarende lite. Også denne utviklingen kan på sikt føre til at miljøvernet som bevegelse svekkes.