Vokterhundprosjektet i Lierne ikke er noen suksess slik det er fremstilt i media, mener NLH-professor Normann Aanesland. - Bruk av vokterhund løser ikke rovdyrkonflikten og er dessuten totalt økonomisk uforsvarlig, sier han.

Professoren ved Norges Landbrukshøyskole har vært engasjert for å studere den økonomiske siden ved det såkalte Lierne-prosjektet der gjeterhunder er blitt brukt for å forhindre rovdyrangrep. Han reagerer kraftig på måten prosjektet er blitt framstilt på i ulike medier de siste ukene.

- Det er grov misbruk av et forskningprosjekt å presentere gjeting og bruk av vokterhund i Lierne som et framtidsretta og lønnsomt prosjekt for sauenæringen, sier han.

Enorme kostnader
Aanesland mener gjeterutgiftene er så store at det vil være uaktuelt for den enkelte saueeier å sette i gang slike tiltak.

- Vi har sett på kostnadene ved å drive gjeting som et alternativ til forvaltningskostnader og utbetalinger for tap av sau. I Lierne i dag er det rundt 3000 vinterfora sauer. Samla kostnader for gjeting av disse vil ligge på nesten fem millioner kroner i året.

Som en kontrast ble det i perioden 1993 til 1998 i gjennomsnitt utbetalt om lag 1,5 millioner kroner per år i erstatninger for rovdyrskader i Lierne.

Løser ingen problem
I fagrapporten fra NINA; Gjeting og bruk av vokterhund i Lierne - sluttrapport - går det fram at det koster om lag 1400 kroner per vinterfora sau å redusere rovviltkonflikten til et minimum ved å gå over til gjeting i Lierne. Til sammenligning ligger slakteverdien per lam i Lierne i dag på mellom 550 og 700 kroner.

Videre slår rapporten fast at de totale kostnadene ved gjeting er større enn den totale bruttoinntekta. Ved tradisjonell sauedrift ligger bruttoinntekta for sauenæringa i Lierne på nesten fire millioner kroner. Omlegging til gjeting vil, ifølge rapporten, føre til negativ bruttoinntekt. Tapet vil bli på 1,6 millioner kroner. Aanesland fremholder videre at gjeting i seg selv heller ikke løser noe problem.

- Gjetinga fører bare til at rovdyrplagene forskyves til andre saueeiere, som vil få flere angrep og skader i flokkene sine. Blir sauen beskyttet ved gjeting kan rovdyr drepe mer vilt, som også er en viktig ressurs for Bygde-Norge. Gjeting i ett område kan således lett føre til at hjorteviltet i samme område rammes hardere av rovdyr, og dermed reduseres inntektene fra jakt og friluftsliv, sier Normann Aanesland.

Vil videreføre prosjektet

Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning (DN) er blitt enige om å videreføre vokterhundprosjektet i Lierne. I år 2000 bevilget Landbruksdepartementet 275.000 kroner og Miljøverndepartementet 325.000 kroner til gjeterprosjektet.

- Brukerne i Lierne, som har vært med på vokterhundprosjektet, har valgt å videreføre dette, og har også for 2001 søkt både Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet om midler. For inneværende år har de fått 100.000 kroner av Landbruksdepartementet og 300.000 kroner av Miljøverndepartementet, opplyser seksjonssjef Terje Bøe i DN til Nationen.

- Det betyr at det nå blir en videreføring av forskningsprosjektet i regi av de aktuelle brukerne i Lierne, legger han til.

Avdelingsdirektør Pål Vidar Sollie i Miljøverndepartementet opplyser at intensjonen er å følge opp dette prosjektet også i årene framover.

- Vi synes dette er et interessant prosjekt. Brukerne som har vært involvert rapporterer om positive resultater. Det er viktige tilbakemeldinger for oss, samtidig som prosjektet har direkte konsekvenser i forhold til tapene, sier Sollie.

Han framholder videre at en annen grunn til at MD og DN ønsker å fortsette prosjektet, er at det er viktig at erfaringene fra Lierne i årene som kommer kan overføres til andre som er interessert i å prøve ut lignende tiltak.(Nationen)

Bakgrunn

For tre år siden ble pionerprosjektet med vokterhunder startet i Lierne i regi av Norsk institutt for naturforvaltning, NINA.

Flere forskere, gjetere og tre sauebrukere er knyttet til prosjektet som har hatt en årlig kostnadsramme på 1,5 millioner kroner.

I 1999 ble Institutt for økonomi og samfunnsfag ved NLH trukket med i prosjektet. De fikk i oppdrag å utarbeide en privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk analyse av tiltakets lønnsomhet. (Nationen