Arild Strand, leder av arbeidsutvalget i Svensk/Norsk Samarbeidsforum for ny rovdyrforvaltning, åpnet møtet og ønsket velkommen. Han orienterte kort om samarbeidsforumet, og ga ordet til kveldens møteleder, direktør i Norskog Arne Rørå.

Arne Rørå orienterte om kveldens program og møteorden. Deretter ble ordet gitt til deltagerne i fagpanelet.

1. Randi Thorshaug, bosatt i Rendalen og mor til 2 barn, fortalte hvordan det føles å være bosatt i et ulveområde. Rendalen er Sør-Norges største kommune, og i dag legger ulv og andre rovdyr beslag på største delen av arealet. Hun hadde selv opplevd at ca 90 sauer av en flokk på 300 ble drept av ulv, og at dyrevernsnemda deretter nektet bruk av utmarksbeitet. Sau på utmarksbeite er en økologiske riktige måte å produsere kjøtt, og sauen utnytter beitet godt. En vesentlig del av næringsgrunnlaget i Rendalen forsvinner dersom utmarksbeitet ikke kan benyttes, og det mangfoldet vi alle er opptatt av blir skadelidende. Erfaringen viser at utmarka blir mindre benyttet til jakt, bærplukking og annen rekreasjon. Ca 50% av alle mannlige innbyggere i Rendalen føler seg usikkre i forhold til ulven, og det samme gjelder ca 75% av kvinnene. Ingen vet på forhånd hvordan de vil reagere før de selv har ulv i nærområdet. Av sauetapet på 90 stykker måtte 23 avlives, og hendelsen var en psykisk belastning for alle, og spesielt for barna. Dersom folk skal bo på landsbygda må de ha noe å leve av, og det ble ikke tatt hensyn til folk og bosetning den gang premissene for rovdyrpolitikken i Norge ble utformet.

2. Tore Bjerke, forsker ved NINA, orienterte om en spørreundersøkelse som skal klarlegge folks frykt for store rovdyr. (Bjørn, jerv, ulv og gaupe) Det blir publisert en rapport i løpet av høsten. Det ble sendt spørsmål til 3.000 personer, og man fikk en svarprosent på 73. Hele landet er med i spørreundersøkelsen, og folketallet er utgangspunkt for fordelingen. Rovdyrfylkene er ikke overrepresentert. Ca 2/3 godtar at det er bjørn eller ulv i eget fylke, men bare 20% aksepterer dem nærmere enn 10 km fra eget bosted. Det er vesentlig flere eldre mennesker som er motstandere av ulv enn blant yngre. Bjerke har ikke registrer noen vesentlig forskjell mellom by og land, men det er likevel en klar tendens til større motstand på landsbygda. Det er bare et fåtall som vil ha alle rovdyr fjernet, og ca 9% ønsker ikke ulv. Ca 50% ønsker en rovdyrstamme om lag som i dag. Ca 78% sier at ulven bør ha rett til å eksistere i norsk natur, mens 88% sier det samme om gaupa. Ca 40% føler usikkerhet for bjørn og ulv, og i tillegg er det ca 25% som er delvis usikre. Det er lignende resultater fra undersøkelser i Frankrike og Kroatia. Med henblikk på redsel for rovdyr sier 48% at de er redd ulv og 40% at de er litt redd. Bare 12% sier at de ikke er redde. Frykten for bjørn er noe større enn for ulv. Frykt kan deles i ulike kategorier, og tiltak kan bidra til å redusere noe av fykten. Bjerke skulle også redegjøre for genetisk nedarvet frykt, men det ble utelatt.

3. Bernt Lindqvist orienterte kort om ulvestammen i global sammenheng, og påpekte at ulven ikke er en utryddningstruet art. Ingen av de store rovdyrene har så stort utbredelsesområde, og fra Atlanterhavet til Beringstredet er det i dag ca 150.000 ulver, hvorav ca 100-200 i Skandinavia. Stammen i Skandinavia har ingen betydning for ulven som art, og det hele er egentlig et prinsippielt spørsmål. I tidligere Sovjetsamveldet er ulven i sterk utvikling, og folk forlanger at stammen reduseres. Alle midler tas i bruk, men virkningen er liten. Sverige har vedtatt et første etappemål til 200 ulver, og rovdjursutredningen fastslår at det trengs minst 500 for å sikre langsiktig overlevelse. Enkelte krever et samlet antall på 5000 dyr for å sikre en levedyktig stamme uten genutskifting fra andre områder av verden. Det hevdes at Bernkonvensjonen er til hinder for jakt på ulv i Sverige, men konvensjonen gir anledning til å felle ulv for å beskytte folk og husdyr.

4. Tage Collberg, leder av Svensk Samarbeidsforum for ny rovviltforvaltning, ga en kort orientering om hvordan ulven blir oppfattet i "svenska glesbygden". Sverige er kjent for å være svært rovdyrvennlig, men rovdyrvennene minker i antall etter hvert som ulven blir stadig flere, og etter hvert som den tar nye områder i bruk. Det er etablerte et samarbeide som har tilslutning fra ca 500.000 personer, og potensialet antas å ligge på det dobbelte. Det er i første rekke Representanter for landbruk, jakt og samene som samarbeider, og politikerne har forstått at en holdningsendring kan være i gang. I dag har Sentern og Moderaterna signalisert en mer restriktiv holdning til ulv, mens de andre partiene opprettholder sin tidligere målsetning. Svenskene har heller ingen tjenelig nødvergeparagraf, og man har egentlig ikke anledning til å forsvare seg første gang man blir angrepet. Samarbeidsforumet har formulert sin målsetning slik: "EJ Varg i områden dær mænniskor bor och bedriver verksamhet." Fra svensk side påpekes det at rovdyrpolitikken er meget kostbar, og man ønsker samarbeide med Norge. Han mener at tallen fra Naturvårdsverket er feil, og at man i dag har nærmere det dobbelte av det som oppgis. Dette gjelder alle de 4 store rovdyrene. Blant annet burde det skytes ca 500 bjørner mens det skytes ca 50 pr år.

5. Erik Lykke, tidligere ekspedisjonssjef i Miljøverndept. Og direktør i Direktoratet for miljøvern i OECD, ga en kort innføring i noen sider av Bernkonvensjonen. Han refererte først til Kanada, og påpekte at det ikke er noen bosetning i ulveområdene der borte. Det gikk ca 150 år uten foryngelse av ulv i Norge, før den plutselig fikk en meget rask utvikling. Vår stamme er en vestlig gren av en stor og meget vital stamme lengre øst. Han spurte politikerne om hvordan de reagerer på at avtalen med Sverige fra 1997, ble erklært som "ikke bindende" ved dom i Oslo byrett i februar 2001. Likeledes ble det fastslått at Norge, i henhold til Bernkonvensjonen, ikke har plikt til å opprettholde en egen livskraftig ulvestamme. Han påpekte videre at det var direkte feil anvendelse av Bernkonvensjonen som ga grunnlag for fjerning av "nødvergeparagrafen". Han oppfordret politikerne til å sørge for at Stortinget gir sekretæriatet i Bernkonvensjonen beskjed om at eksperimentet med gjenninnføring av ulv har blitt for vanskelig og for kostbart, og at det må avsluttes. Hensikten med Bernkonvensjonen er å bevare truede arter, og dette gjelder ikke ulven. På grunn av hensynet til husdyr og bosetning kan vi ikke gi ulven slike leveområder i Norge. Han mente at grunneiernes rettigheter måtte respekteres, og oppfordret til kvotejakt. Opprettelse av "ulveparker kan være et bra alternativ til frittgående ulv i Norge.

6. Lauritz Sømme, professor i zoologi ved Universitetet i Oslo, ga en rask innføring i insektenes betydning i det økologiske systemet. Insektene utgjør det aller meste av individene i verden, både i antall og i arter. De danner næringsgrunnlag for høyerestående arter, og betyr også mye for bestøvning av blomster. Nedbrytningen av plantemateriale er også avhengig av insekter. Vi har ca 23.000 ulike arter i Norge. Av rødlistearter har 54 insekter som er direkte truet i Norge, og vi har ett pattedyr, ulven. 64 insektarter er utryddet i løpet av 150 år her i landet. Til sammen finner vi 22 pattedyr på rødlisten og 1,645 insekter. En stor del av de rødlistede insektartene er knyttet til kulturlandskap, utmaksbeite og slåttemark. Disse vegetasjonstypene er avhengig av tradisjonell bruk, og i den grad ulven reduserer dette, vil den virke som en trussel mot en rekke sårbare arter. Biologisk mangfold og en betydelig frittgående ulvestamme kan ikke kombineres.

7. Klaus Høiland, professor i biologi ved Universitetet i Oslo, orienterte om truede plantearter som er knyttet til, og som er avhengig av aktiv bruk av utmarksbeite. Alle arter har sin egen biologiske verdi, og i enkelte tilfeller blir ulike arter satt opp mot hverandre. Dersom utmarksbeitet ikke blir benyttet vil det i første rekke gå ut over 4 høyerestående plantearter, hvorav en liten bregne og 3 orkideer. (Dvergmarinøkkel, honningblom, knottblomst og svartkurle) I tillegg kommer ca 40 karplanter som er rødlistet, og som er knyttet til kulturlandskap, utmarksbeite og slåttemark. I alt er det ca 70 truede arter som er knyttet til dette landskapet. I tillegg er det enkelte sopper som kan forsvinne, og blant disse er det arter som Norge har et verdensansvar for. Noe tilsvarende kan ikke påberopes for ulven. Han poengterte også at Norge har et ansvar for å opprettholde de siste rester av en kultur som fra eldgammel tid var knyttet til beitebruk i de boreale barskoger. Det er lite igjen av denne kulturen i Sverige, Finland og videre østover. Dersom utmarksbeitet forsvinner mister vi samtidig den siste kontakt med en viktig del av vår kulturelle opprinnelse.

Arne Rørå ga ordet fritt til salen, og ba om korte spørsmål til panelet.

Asbjørn Gjørstad: Til Tore Bjerke angående spørreundersøkelse om frykt. Hvor mange av de spurte var bosatt i ulveområder? Svar: Bjerke hadde ikke oversikt over dette, men antallet samsvarer med andelen av landets befolkning.

Arnt Astrup: Er det ikke foretatt undersøkelser i de spesifike ulveområdene? Svar:Det er foretatt spørreundersøkelser i 6 rovdyrkommuner, men det er ikke trukket konklusjoner. (deriblant Våler i Østfold, Aurskog Høland og Storelvdal)

Leif Sørensen: Mener at det nå går bedre i Våler i Østfold. Spørsmål: Hvorfor er det så mye hjortelusflue. Svar: Den kommer fra hjortedyrene.

Ingun Bratteli. (Brandval) Spørsmål: Hva mener KRF i Hedmark. Ulven har gjort henne utrygg i sitt hjemmemiljø? (Spørsmålet skulle rettes til politikerne)

Tore Hoel. Spørsmål til Klaus Høiland. Vil inngjerding av utmaksbeiter gi tilfredsstillende betingelser for opprettholdelse av rødlisteartene? Svar: Det er ikke ulven i seg selv som truer artene og dersom utmarksbeitet blir benyttet, vil dette være tilstrekkelig. Det hele kan bli et spørsmål om kostnader og inntjening i sauenæringen.

Arne Rørå avsluttet spørsmålsrunden og ga ordet til det politiske panelet, som fikk 5 minutter hver til å gi en innføring av partiets holdninger i rovdyrpolitikken, og da spesielt ulv.

1. Åslaug Haga. Senterpartiet Akershus. Senterpartiet vil ikke ha ynglende ulv i Norge, og hun konstaterte at ulv og folk ikke kan eksistere innenfor samme område. Ulv i nærområdet fører til at foreldrene frykter for barnas sikkerhet, jegere og andre er redd for at hunden skal drepes og folk benytter i mindre grad utmarka i sin fritid. Til sammen fører dette til sterkt redusert livskvalitet på landsbygda. De som ønsker ulv tar ikke folks behov og meninger på alvor. Ulven gjør det også umulig å opprettholde tradisjonelt husdyrhold i utmarkskommunene, og det kan synes som ulven benyttes for å øke presset på bondenæringen ytterligere. Partiet mener at vrangvilje ligger til grunn for at Bernkonvensjonen blir tolket unødvendig restriktivt. Senterpartiet stemte i Stortinget for å ta "Rovdyrmeldingen" opp til ny behandling allerede i 2001, men ble nedstemt av flertallet. Utsettelsen medfører at ulven rekker å yngle 3 ganger før meldingen blir behandlet, og problemene øker tilsvarende. Det samme gjør kostnadene. Senterpartiet oppfatter ulvespørsmålet som svært viktig, og ønsker å prioritere dette i valgkampen.

2. Per Roar Bredvild, FRP Hedmark. Kommer selv fra Åsnes Finnskog der foreldrene tidligere drev med sauehold. De har gitt opp, og han har beundring for dem som fortsetter. Partiet er imot rådende ulvepolitikk, og selv er han svært negativ. FRP sto sammen med Senterpartiet i kravet om å ta "rovdyrmeldingen" opp til ny behandling i 2001. Ulven beveger seg over store områder og politikerne har ingen mulighet til å bestemme hvor den skal slå seg ned. Den går dit det er mat. Partiet er derfor motstandere av kjerneområder. Han vil gå imot ulv, og antar at med en fortsatt utvikling i rovdyrstammene vil hjembygda etter hvert avfolkes.

3. Andreas Lervik. SV Østfold. Han sier seg enig i at ulven reduserer livskvaliteten, men har ikke sans for enkelte av "skrekkhistoriene" som verserer. Partiet går inn for at alle de 4 store rovdyrartene skal bevares i Norge, og de mener at dette kan kombineres med en aktiv bruk av utmarksbeitene. Det er klarlagt at gjerding kan virke, og at dette fungerer på innmark i Østfold. Partiet ser det som positivt at myndighetene benytter økonomiske midler til å ivareta ulven, og til å forebygge og erstatte skader.

4. Rita Sletner. Vestre Østfold. Venstre ønsker ynglende ulv i Norge. Hun hadde tidligere sau, men noen av disse ble tatt av hund og gaupe. Ingen ble tatt av ulv. Venstre går inn for 8 - 10 familiegrupper i Sør-Skandinavia, og et totalt antall på ca 200 dyr. Venstre ønsker mer erfaring med de store rovdyrene før "rovdyrmeldingen" tas opp til ny behandling i Stortinget, og gikk derfor inn for 2003 som tidspunkt. Ønsker ulv som en del av norsk natur.

5. Bjørn Hernæs. Høyre Hedmark. Det er et stortingsflertall bestående av AP - KRF - Venstre og SV som har bestemt at vi skal ha den rådende rovdyrpolitikken. Høyre stemte imot sammen med de øvrige partiene. Han har selv arbeidet mot ulven, og har tidvis følt tendenser til mobbing. Situasjonene har endret seg i senere tid, og spesielt i siste del av stortingsperioden. Høyre mener at det ville være uansvarlig å ta "rovdyrmeldingen" opp til ny behandling allerede i 2001. Det trengs mer utredning og skjerping av argumentene. Han føler at han etter hvert får større gjennomslag i eget parti.

6. Ane Sofie Tømmerås. AP Østfold. Arbeiderpartiet har et mer avbalansert forhold til ulven, men hun fastslo at vi i Norge har lev av og i naturen, og at vi skal fortsette dette levesettet. Ap vil ikke utrydde noen art, og mener at det må finnes et ballansepunkt der hensynet til både ulv og mennesker blir tilstrekkelig ivaretatt. Muligheter for konfliktsituasjoner må reduseres mest mulig. Vi må fortsatt kunne ha bosetning på landsbygda, vi må ha anledning til jakt og fiske og tradisjonell rekreasjon i utmarka. Hun reagerer på at ulven blir benevnt som "gjeninnført", og mener at vi har hatt ulv også tidligere. Hun hevdet at vi må kunne felle de ulvene som blir "for nærgående" overfor mennesker og bosetning.

7. Einar Holstad. KRF Akershus. Fastslår at ulven ikke holder seg innenfor vedtatte kjerneområder, og at den går dit det er mat. Er mot kjerneområder. Internasjonale avtaler og konvensjoner må respekteres, men erkjenner at livskvaliteten reduseres på grunn av ulv. Han opplyste at det ikke er noen ulvestamme i Enebakk, men at 3 ulver hadde passert barnehaven på dagtid. Han mente at ingen er tjent med at problemene ble fortiet, og at det er behov for mer informasjon om utviklingen. KRF går inn for en ulvestamme i tråd med målsetningen. (Antagelig 8 - 10 familiegrupper i Sør-Skandinavia, hvorav noen i Norge) I KRF er det et rimelig stort mindretall som er restriktive til ulv, og det er internt vedtak i KRF om at Norge ikke skal ha noen egen ulvestamme. Han bebreider myndighetene for at det ikke er laget noen konsekvensanalyse i forbindelse med ulv, og at stress og frykt ikke blir tatt på alvor.

8. Dag Toresen. RV Østfold. Han konstaterte at interessen for økologisk landbruk er økende, og ser dette som svært positivt. RV mener at vi mennesker også må la andre skapninger leve i naturen, og mener at det ikke er ulven som er årsak til at deler av landbruksnæringen blir nedlagt. Han har forståelse for at folk føler engstelse, men tror at tilstrekkelig informasjon vil hjelpe. Han mener at selv om frykten er der, så er ikke årsaken til frykten reell. RV mener at ulven er nødvendig for å opprettholde biologisk mangfold i naturen.

Arne Rørå ba deretter om spørsmål fra salen, og ba om at det disse ble framført kort og konsist, og at det ikke ble brukt tid på rene meningsytringer.

Paul Røer: Rådyr- og elgstammen reduseres og det tas ikke hensyn til de tap som dette medfører. Spørsmål: Vil det i fremtiden bli tatt mer hensyn til utmarksnæringer ved utforming av rovdyrpolitikken?

Rørå ba om at alle paneldeltagere ga et kort svar på dette viktige spørsmålet:

Ane Sofie Tømmerås. Det skal tas hensyn til utmarksnæringer, men målsetningen om 10 - 12? familiegrupper ligger fast. Hun mente at vi sist vinter hadde 10 familiegrupper og ca 100 ulver sammen med svenskene, og antar at vi har fra 20 til 40 ulver i Norge.

Holstad. Jakten er en del av vår kultur, og det er naturlig å ta dette med i en ny rovdyrmelding

Bredvold. Ulv og rådyr går ikke sammen, og kan ikke kombineres. Det må tas hensyn til jakten og bare i Hedmark utgjør kjøttverdien av elgjakten ca 7 millioner kroner årlig.

Sletner. Innser at det er en konfliktsituasjon, men ønsker i første omgang bare å ta vekk dyr som gjør skade.

Hernæs. Rådyrstammen forsvinner allerede, og elgstammen reduseres. Dersom vi beskytter husdyrene vil ulven være henvist til hjorteviltet, og det vil få betydelige følger for det jaktbare overskuddet. Vi ser at inntektene fra jaktutleie avtar i ulveområdene. Dette er kostnader og virkninger som må medtas i en ny rovdyrmelding.

Haga. Absolutt alle kostnader må medtas i grunnlaget for en ny rovdyrmelding, og det beste hadde vært om dette ble gjort så raskt som mulig. Vi må tåle store kostnader i tiden fram til rovdyrmeldingen blir behandlet i Stortinget i 2003. Hun hevdet at Hernæs hadde forsøkt å få Høyres stortingsgruppe med på behandling i 2001.

Ola D. Gløtvold. Rovdyrmeldingen, og grunnlaget for denne, tar ikke utgangspunkt i den tolkning som Erik Lykke presenterte, og han uttrykte en viss skepsis til hva Høyres standpunkt ville bli i ulvesaken. Han refererte til en uttalelse fra Høyre der det ble sagt at Stortinget ikke hadde nødvendig kompetanse til behandling av forvaltningssaker.

Hernæs. Svarte at den tidligere sentrumsregjeringen var enda verre enn den sittende AP-regjeringen i ulvesaken.

Anne Beathe Kristiansen. Det må tas større hensyn dem som bor på landsbygda og til dem som blir direkte berørt av rovdyrpolitikken. Kommunene i Østfold rettet en henvendelse til Miljøverndept. i forbindelse med høringen av plan for differensiert forvaltning av ulv, og det ble laget en egen vurdering fra disse kommunene. Hun etterlyste svar på henvendelsen og ga uttrykk for at lokaldemokratiet ikke blir tatt på alvor i departementet.

Bredvold. Det må tas hensyn til lokal forvaltning, og kvotene bør tildeles lokalt. Det beste er at kommunene får fullmakter til å tildele kvote på ulv. Det er helt avgjørende at det handles raskt i en konkret situasjon.

Lervik. Forvaltningen av de store rovdyrene bør tillegges Fylkesmannsembetet. SV stoler ikke helt på kommunene i ulvesaken.

Erik Lykke. Stortingsrepresentantene tar for lett på kontrollmulighetene. Den første ynglingen i Norge skjedde i 1997, og allerede nå kan det synes som utviklingen er ute av kontroll. Vi er bare i en startfase nå og problemene vil øke drastisk. Han mente at den jakten som det nå legges opp til ikke er tilstrekkelig til å holde ulvestammen i sjakk. (Spørsmål til Haga ble levert på lapp. De samme som han tok opp i sitt innledningsforedrag)

Ingjerd Schau. Hun går selv inn for kvotejakt i stedet for lisensjakt, og spurte panelet om hvordan de hadde tenkt å beskatte ulvestammen i fremtiden.

Hernæs. Uttak av ulv foretas mest effektivt av den enkelte bonde, ved hjelp av en gjeninnført "nødvergeparagraf". Han ønsker å ta opp igjen forslag om gjeninnføring av nødvergeretten, og går ellers inn for kvotejakt.

Sletner. Ønsker rovdyrforvaltning med lokal forankring, og mener det er ok med folkelig deltagelse.

Tømmerås. Henviste til høring på forskrift om lisensjakt på ulv, og at kommunene er tiltenkt en administrativ oppgave. (Utenfor ulvesonen) Hevdet at det er behov for nye utredninger før rovdyrmeldingen tas opp til ny behandling i Stortinget. Hadde behandlingen kommet i 2001 mener AP at det hadde blitt en omkamp om den meldingen som gjelder i dag. Hevder fortsatt at ulv som gjør skade skal tas ut, og må forstås slik at det bør åpnes for normal beskatning. (Det kan være noe jeg har misforstått her)

Holstad. Han ønsker å ta nødvergeparagrafen opp til ny behandling, og innrømmer at han ble i mindretall i KRF sist den ble behandlet. Ønsker større lokal forankring i rovdyrforvaltningen, men presiserte ikke dette nærmere.

Bredvold. På grunn av at utviklingen i ulvestammen nå går så ekstremt raskt, ønsker han å få rovdyrmeldingen opp til ny behandling så raskt som mulig. Helst i 2001.

Odd Holten KRF Østfold. Livskvalitet kan ikke måles med statistikk eller ved meningsmålinger. Redusert livskvalitet må tas på alvor av styrende organer. Det er uforståelig at Østfold, som er av de tettest befolkede fylker i landet, blir innlemmet i en spesiell forvaltningssone for ulv. Spørsmål til panelet: Hvor har paneldeltagerne tenkt å plassere 8 - 10 familiegrupper slik at de ikke reduserer folks livskvalitet.

Hernæs. Bernkonvensjonen er blitt misbrukt av ulvetilhengerne.

Haga. Svar til Erik Lykke. Hun er enig i at nødvergeparagrafen må gjeninnføres, og at Bernkonvensjonen ikke er til hinder for dette. På et tidligere spørsmål om hvordan SP ville samarbeide med Venstre om rovdyrpolitikken i en eventuell sentrumsregjering, svarte hun at sentrumspartiene har lang erfaring med å respektere andre partiers hjertesaker, og at SP ikke ville vike i ulvesaken. Hun regnet med å få gjennomslag for sitt syn i en eventuell samlingsregjering. Hun rettet spørsmålet videre til Hernæs: Hvilket standpunkt vil en samlingsregjering av Høyre - KRF og Venstre ha til rovdyrforvaltningen? Problemet med Venstre ville bli nøyaktig det samme.

Sletner: En stemme til Venstre er en stemme for ulv i Norge.

Anders Lervik. Etterlyste midler til lokale tiltak. Søknad fra fylket er ikke besvart av departementet.

Toresen. RV er ubetinget tilhenger av ulv i Norge, og de mener at ulveforvaltningen må avgjøres sentralt. RV stoler ikke på at lokaldemokratiet vil opprettholde ulvestammen.

Hernæs. I forrige stortingsperiode var ikke ulven spesielt viktig under regjeringsforhandlingene mellom sentrumspartiene. Han viste til at det hadde skjedd en vesentlig endring i Stortingets holdning i ulvesaken i løpet av perioden. Han stoler på at en Sentrum-Høyre-regjering ville gi en bedre forvaltning, og mente at verre enn i dag kunne den ikke bli.

Haga. Årsaken til at ulvesituasjonen ikke fikk større oppmerksomhet ved regjeringsforhandlingene i 1997 var at problemet ikke ble forstått fullt ut den gangen. Seinere har utviklingen vært dramatisk, og det er i dag ingen tid å miste.

Tømmerås. AP vil ha 8 - 10 familiegrupper i Sør-Skandinavia, og mener at en større stamme betinger normal jakt. (Det framgikk ikke om hun derved mente kvotejakt) Repliserte til SV at regjeringen har lagt opp til lokale forvaltningsplaner, og at det er forslag om lisensjakt. Kjenner ikke til om noen har fått avslag på søknad om midler til lokale tiltak. (Svar til Andreas Lervik) En noe tvilsom henvisning til statssekretær Stein Lier Hansen ble besvart med at det var ikke noe hvilken som helst stassekretær som bestemte rovdyrpolitikken i AP:

Ole Hemseter. Skuffet over politikerne som har påført folk problemer. Han ønsker myndighet på lokalt nivå. Oppfordring om å stemme for å bli kvitt ulven.

Sally Rudberget. Alle rovdyr er skadedyr. Det er ikke slik at noen ulver er snille og andre slemme. Spørsmål: Hvilke grupper skal prioriteres når det gjelder bruk av økonomiske midler. Ulven eller folks velferd. Folk ligger på badet og dør på grunn av mangel på ressurser i sykehussektoren.

Gaute Nøkleholm. Det blir hevdet at AP har planer om å la forhåndsutredningen til den nye rovdyrmeldingen foregå internt, og at andre interessegrupper vil bli holdt utenfor. Spørsmål direkte til Tømmerås. Er det slik at mulighetene for en offentlig utredning i et bredt sammensatt utvalg er avskåret? Han ønsket svar fra panelet om hvordan de vil stille seg i en slik sak.

Alle partiene ga svar på spørsmålet og det kan kort sammenfattes slik at alle var stemt for en bred offentlig utredning. Dette gjaldt også Tømmerås som ønsket en bredest mulig utredning.

Tore Hoel. Han uttrykte tvil om at det er ulven som utrydder rådyrene. Fremmet forslag om at norske sauebønder burde få tilskudd etter samme prinsipper som svenske samer. Jo mer rovdyr jo større tilskudd. (Jeg mener at svenske samer får i størrelsesorden 75% av inntektene fra tilskudd og resten fra kjøttproduksjon, og det er i områder uten ulv)

Bredvold. Konflikten rovdyr - husdyr er mer et etisk-moralsk spørsmål enn et økonomisk. Du måler ikke dyrenes lidelser i penger.

Holstad. Lokale myndigheter må ha hånd om erstatningene til husdyrholdere. Forhåndsgodtgjørelse i henhold til ideen fra Tore Hoel tyder på en urimelig holdning til problemene.

Tømmerås. Liten vilje til endring av dagens rovdyrpolitikk i AP, men de går inn for full erstatning. Hun tror ikke at forhåndsgodtgjørelse er noen god løsning.

Toresen. RV har tro på at forhåndsgodtgjørelse er en god løsning på rovdyrkonflikten.

Andreas Lervik. SV har også tro på at forhåndsgodtgjørelse er en god løsning.

Randi Thorshaug påpekte at bevilgningene til erstatninger og til forebyggende arbeide ikke har økt i takt med utviklingen i rovdyrstammene. Det var mangel på statlige tilskudd fra myndighetene som var årsaken til den rovdyrtragedien som hun har opplevd i Rendalen. Det ble ikke gitt tilskudd til foring av sau på innmark, og da den til slutt måtte slippes på utmarksbeite ble den tatt av ulven.

Toresen. Har tro på at sauen kan gjetes, og påpekte at man derved også kan redusere de tapene som har andre årsaker enn ulven.

Hernæs. Ideen om gjeting av sau er tåpelig. Det finnes ikke økonomisk grunnlag for gjeting i et slikt omfang at det vil ha noen vesentlig virkning.

Ordføreren i Aurskog Høland. Som art er ulven ikke truet. Hun rettet spørsmål til panelet: Hvordan skal vi innrette oss når svenskene tar sikte på 500 ulver eller mer? De vil flomme over grensen til oss uansett hva vi gjør. Vi får mer enn nok ulv selv om vi ikke har noen egen stamme i Norge og uansett hva vi gjør. Vi trenger ingen ynglende ulv i Norge for å få det antallet som tidligere er nevnt.

Hernæs. Avtalen med svenskene i 1997 om ulveforvaltningen i Skandinavia er død. Det er på tide å tenke nytt.

Tømmerås. Mener å ha registrert at svenskene har satt lavere mål enn tidligere ønsker skulle tilsi. Dette mener hun skyldes påvirkning fra Norge.

Erik Lykke. Svenskene har et første mål om 200 ulver i Sverige. Når dette tallet er nådd skal situasjonen vurderes, men rovdjurutredningen sier helt klart at det er behov for 500 ulver i Sverige dersom stammen skal bevares på sikt.

Tømmerås. Rovdyrpolitikken er under vurdering, og vurderingen vil til enhver tid ta utgangspunkt i den aktuelle situasjonen. Norge må ikke bryte inngåtte avtaler. (Kan tyde på at AP vil motsette seg endringer i forhold til Bernkonvensjonen og til "svenskeavtalen fra 1997."

Hernæs. Det er behov for en annen innfallsvinkel når Bernkonvensjonen skal tolkes for norske forhold.

Toresen. RV mener at Bernkonvensjonen skal tolkes slik den i dag blir tolket av DN og Miljøverndepartementet.

Høysveen fra Rømskog. Erfaring fra Rømskog viser klart at det er ulven som tar mest elg og at den også desimerer rådyrbestanden. På Rømskogen ble det i en periode tatt ca 50 elger av ulv og 1 av bil. Toget utgjør ingen stor fare på Rømskogen.

Gretha Thuen. Kommunene vil følge opp arbeidet med den nye rovdyrmeldingen på en helt annen måte enn det som skjedde sist. Det forventes at staten tar spesielle hensyn til dem som blir berørt. På grunn av at ikke noe blir gjort for å bote på ulveplagen, sprer det seg en frustrasjon i befolkningen i Våler. Hun var ikke enig med Tore Hoel i at ulvesituasjonen var bedre i Våler. Hun reagerer negativt på helikopterjakt, og mener at lokale jegere skulle fått oppgaven med å fjerne de ulvene som skulle bort. Dette gjelder både i Østfold og seinere i Rendalen. Det bør innføres ordinær kvotejakt på ulv ved hjelp av lokale jegere som er kjent i området. Ulven blir i dag tatt ut av sin sammenheng med andre deler av natur og samfunn, og man får nærmest en religiøs vinkling i enkelte kretser.

Erling Myhre. Lite imponert over det faglige nivået på noen av debattinnleggene. Han fastslår at det er skremmende at mange politikere enda ikke har forstått alvoret i situasjonen. Dette resulterer blant annet i at det ikke gis tilstrekkelige bevilgninger til erstatninger. Han påpekte at inngjerding av sau på innmark ikke kan være noen varig løsning. Tiltaket er ikke forebyggende, men i stedet en avvikling av en hel næring i de aktuelle områdene. Han viste til at Stortinget enstemmig hadde forutsatt at ingen skulle bli skadelidende på grunn av rovdyrene. Alle partiene var enige om dette, og forslaget ble i sin tid fremmet av RV. Det har tydligvis skjedd endringer også i RV.

Veronika Seim. Spørsmål til Toresen om hvorfor han tidligere hadde referert feilaktige tall angående tap av sau på grunn av ulv. Hun påpekte at sauetapene i de aktuelle områdene i Østerdalen hadde ligget på 2 - 3% før rovdyrstammen tok seg kraftig opp. I dag er tapet på ca 8%. Dette kan ikke forklares på annen måte enn at differensen i det store og hele må tilskrives rovdyrene. Årsaken til at ulven ikke tar enda flere sauer er at sauene blir hentet inn fra utmarksbeitet når ulven dukker opp. Tapt bruk av utmarksbeite er en vesentlig kostnad.

Tom Bøckman. Da det ble fattet vedtak om differensiert forvaltning av ulv, ble det ikke tatt hensyn til uttalelser fra distriktene. Forvaltningssonen for ulv ble fastsatt mot tilrådning fra kommunene. For befolkningen er ikke ulven i første rekke et politisk spørsmål, men det er sterk frustrasjon over at befolkningen ikke blir tatt på alvor.

Sundby. Politikerne må ta til etterretning at folk er svært opptatt ulveproblematikken. Utviklingen gjør det nærmest umulig å utnytte det potensialet som ligger i utmarksnæringene. Spørsmål til panelet: Er det vilje til å la ulveproblemet rullere fra ett distrikt til et annet? Det vil si at når det dukker opp en familiegruppe i et nytt område, så skal en tidligere etablert gruppe fjernes. Utvidet forvaltningssone for ulv øker motstanden i andre deler av landet, etter som ulven etablerer seg, og dette er til fordel for Østfold.

Ola D. Gløtvold. Hvor skal ulven egentlig være innenfor den etablerte forvaltningssonen. I dag finnes det ulv langt utenfor sonen, og lite blir gjort. Spørsmål til Tømmerås: Bør ikke de ulvene som befinner seg utenfor sonen fjernes?

Vi fikk en kort opptreden av demonstranter, og Arne Rørå bestemte at de skulle få en liten stund til å markere seg. Det hele forløp rolig, og forsamlingen opptrådde eksemplarisk. Demonstrantene fikk også anledning til et par innlegg, og budskapet kan forstås slik at de ønsket etablering av ulv også i fylker utenfor etablert forvaltningssone.

Møtet var berammet til å skulle avsluttes til kl 22.00, og Arne Rørå ga det politiske panelet anledning til kort avslutningsreplikk.

Dag Toresen RV. Han mente at det må finnes løsninger på de problemer som landbruket har med ulv og andre rovdyr. RV har stor tro på gjeting av sau, og at inngjerding er en god løsning. Det fungerer godt på innmark i Østfold. RV ønsker økt satsing på økologisk landbruk, og de ønsker ulv. Alle arter skal ivaretas.

Einar Holstad. KRF. Ulv og sau kan ikke ha tilhold i samme områder. Det er i praksis umulig. Dersom vi ønsker å opprettholde sauenæringen må ulven tas bort. Det må finnes praktiske løsninger, og lokale krefter må gis anledning til påvirkning. Det må gis full erstatning for alle tap.

Ane Sofie Tømmerås. AP. Ulven hører hjemme i skogen, og når den for eksempel går forbi skolen i Rømskog, så er dette en adferd som tilsier at den skal kunne felles. Overvåkningsrutinene må bedres. Hun mener at vi kan fjerne ulveflokker i Østfold når det etablerer seg nye flokker i f.eks Telemark.

Bjørn Hernæs. Høyre. Har god tro på at en eventuell høyreregjering vil føre en bedre rovdyrpolitikk enn dagens AP-regjering. Høyre vil satse på kvotejakt i tilknytning til grunneierretten. Grunneierne må gis anledning til å utnytte ressursene som er knyttet til utmarka. Det er neppe noen del av landbruket som er mer økologisk enn sau på utmarksbeite.

Rita Sletner. Venstre. De som ønsker ulv bør stemme på Venstre!

Andreas Lervik. SV. Folks frykt for ulv er reell, og dette må tas alvorlig. SV er innforstått med at det må benyttes økonomiske midler for å opprettholde en ulvestamme i Norge. Han mener at sauenæringen i Østfold kan baseres på innmarksbeite.

Per Roar Bredvold. FRP. Har arbeidet mot ulv i hele foregående stortingsperiode, og vil fortsette arbeidet i neste. Livskvaliteten til folk skal ikke reduseres på grunn av rovdyr.

Åslaug Haga. SP. Senterpartiet ønsker å bevare levende bygder og spredt bosetning. Dette forutsetter blant annet at husdyrholdet må opprettholdes og at utmarksressursene utnyttes. Det er en klar målsetning at nødvergeretten skal styrkes. Senterpartiet har en annen fortolkning av Bernkonvensjonen enn AP, og synspunktene faller i store trekk sammen med det som hevdes av Erik Lykke. Det er ikke aktuelt å overlate landsbygda til ulven.

Møteleder Arne Rørå takket alle paneldeltagerne og de frammøtte for god innsats.

Arild Strand takket Arne Rørå for en meget god ledelse av møtet. Et åpent møte, med så mange mennesker tilstede, krever en møteleder med spesielle kvaliteter. Det har Arne Rørå. Strand delte ut blomster og takket panelet.

Møtet sluttet noen minutter etter kl 22.00.

Rakkestad, 09.08.01
Ola Lund