Om rovdyr, sauetap og yrkesstolthet.

Randi Lund, Harran

I svært mange år nå har diskusjonen om rovdyr kontra beitebruk bølga fram og tilbake i alle slags media. Svært mange ulike argument har blitt trukket fram fra begge sider, men en ting har jeg ennå til gode å se nevnt i diskusjonen : Hva skjer med verdigheten og yrkesstoltheten hos mennesker som blir drevet fra skanse til skanse med stadig nye pålegg fra myndighetene?

Jeg har helt kommet ut av tellinga med hvor mange ulike såkalt "forebyggende tiltak" fylkesmannens miljøvernavdeling har villet prøve ut for å unngå tap. (Den som da har vært uvillig til å prøve disse tiltaka fordi års erfaring forteller at de ikke nytter, har blitt framstilt som bakstreverske og konservative. Til og med har det blitt trua med at de som ikke blir med på tiltaka skal fratas retten til erstatninger! Når så resultata av forsøkene har vist at brukerne hadde rett, har det vært om å gjøre å kaste seg på et nytt prosjekt.) Det virker som at gammel kunnskap ikke er verdt noen ting før forskerne har fått brukt en hel haug med penger for å finne opp kruttet på nytt. Og mens graset gror, dør kua - og sørgelig mange av de som tidligere var stolte matprodusenter er redusert til forsøkskaniner som føler at de ikke har annet valg enn å danse etter myndighetenes pipe. Det er ikke lenger snakk om å produsere store, flotte lam som kundene er villige til å betale litt ekstra for når de skal unne seg et festmåltid. I stedet er resultatet en urovekkende stor mengde med magre dyr i elendig form som i beste fall kan brukes til å lage fårepølse av, og i verste fall dør på tur til slakteriet eller blir kassert der på grunn av manglende kvalitet. Dette er ikke bare dårlig økonomi for leverandørene og slakteriene, men også svært dårlig reklame for saueholdet som ei seriøs næring!

Det er for øvrig fullt mulig å fore fram lam med lave høstvekter til slaktemodne dyr. Forverter har meldt sin interesse, uten å få den helt store responsen.

Det er blitt framstilt som at vokterhundprosjektet i Sørli er beviset på at det går an å drive med sau i rovdyrutsatte strøk. Så sent som siste fredag gikk medlemmene i prosjektet ut i Trønder-Avisa og ba om mer forståelse for prosjektet. Etter min mening er prosjektet bare et bevis på at det til en viss grad går an å holde sau i live, og det på en måte som ikke bare grenser til dyreplageri. I en rapport fra et lignende prosjekt i Trysil heter det blant annet:

"Som tapsreduserende effekt …. mener vi at forsøket hos oss isolert sett har vært en suksess. Men lammevektene går ned. Sauens livskvalitet forringes. Vi understreker derfor at vi ser på dette med vokterhunder som en siste utvei. Vi mener fortsatt at sauen hører hjemme på utmarksbeite, i et trygt miljø."

En fin sommerkveld i august 1999 var vi en gjeng sauebrukere fra Grong som tok turen til Sørli for å se litt på hva som foregikk. Sauene og vokterhundene gikk i nattkveet, og alt var tilsynelatende bare idyll. Men det som skremte oss var at så langt vi kunne se, var til og med bjørkelauvet og blåbærlynget spist opp, og lamma var ikke større enn de burde ha vært et par måneder tidligere.

Det var en dyster stemning i bilen på tur heim. Vi hadde hatt til dels store bjørneskader i våre beiteområder også, og det vi snakket mest om var om hvor lenge det gikk til det ville herske de samme tilstander hos oss som hos våre yrkesbrødre i Lierne. Men en ting var vi enige om: Før vi lot oss presse til å ha sau på denne måten, ville vi heller gi oss med æren i behold!

Samtidig er det viktig å presisere at dette ikke er ment som en kritikk av de brukerne i Lierne som har følt at de ikke har hatt andre valg enn å bli med på de tiltaka som er iverksatt.

De har vært våre frontsoldater som har tatt støyten for alle oss andre i fylket, og det skal de ha all ære for!!!!

Det er synd på mange brukere som etter menge års kamp har funnet ut at de må gi seg for å ta vare på sin egen psykiske helse.

Det er mange som synes synd på Bernt Hågensen fordi han føler seg uglesett, mobbet og frosset ut av andre libygg.

Jeg synes mest synd på dem som så totalt har mista yrkesstoltheten sin at de går med på å fortsette å ha sau under slike forhold som de er pressa til å drive under nå.