BJØRKELANGEN - Drøyt 80 mennesker møtte fram til folkeaksjonens idédugnad i går kveld. Og det positive inngangsspørsmålet til tross; Det framkom ikke mange tanker om hvordan man skal få dette til.

---

BENTE WALLANDER

---

- Hvordan leve med ulv? spurte Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Svaret fra den fullsatte aulaen var klart: - Vi vil ikke! Bygdesamfunnets talsmenn og - kvinner føler seg fortsatt overkjørt av myndighetene.

Nei til ulvestamme

- Temperaturen har likevel sunket noe, i forhold til tidligere år, mente Folkeaksjonens leder i Akershus, Kåre Holmen.

- Men så har vi da heller ikke hatt de store konflikthendelsene i den senere tid, mente han.

Formålsparagrafen til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk står likevel fast:

- Vi sier nei til fast ulvestamme i Norge. Men realitetene er nå engang slik at vi bor innenfor en ulvesone, vedtatt av stortingsflertallet. Det må vi forholde oss til, selv om vi fortsatt vil jobbe for en endring av dagens rovdyrpolitikk, understreket Kåre Holmen.

 

Stygge skader

Kveldens første innleder, miljøverndepartementets seniorrådgiver Øyvind Holm, minnet først forsamlingen om at rovvilt ikke bare handler om ulv.

- Jerven står faktisk for halvparten av tapene på tamrein og sau. Gaupa tar også mye rein og sau. Det er likevel bjørnen som står for de mest dramatiske sauetapene, fordi de avliver dyrene på en stygg, nærmest grotesk måte. Ulven tar ikke like mange dyr, men også den påfører sauene stygge skader, mente Holm.

Seniorrådgiveren orienterte deretter om den nye rovviltforskriften som skal trå i kraft fra 1. april 2005, og som nå er ute på høring.

- Her foreslås det å samle all myndighet i rovdyrsaker i ett organ, bestående av åtte regionale nemnder. Disse skal, i tillegg til å bestemme lisens- og kvotejakt i eget distrikt, også fordele de totalt 32 statlige millioner kronene som er avsatt til forebyggende og konfliktdempende tiltak neste år. Målet med denne organiseringen er blant annet større lokal innflytelse, enklere administrasjon, raskere uttak av skadedyr samt bedre velferd for beitedyr, fortalte han.

 

Ulvetelefonen en advarsel

Fylkessekretær Hjalmar Eide fra Akershus NJFF benyttet deler av sin innledningstid til å klargjøre forhold rundt ulvetelefonen.

- Tidligere, da vi hadde faste, store revirer, fungerte den ganske bra, men etter at de ble splittet opp har vi fått en mindre forutsigbar situasjon. Tre hunder er nå gått tapt. Telefonen må dessverre anses mer som en advarsel til jegere i området enn et reelt hjelpemiddel, hevdet Eide.

Fylkessekretæren fryktet at vårt distrikt ville bli belemret med svært mange ulver og gauper, fordi de store beitedyrområdene ligger lenger nord. Etter Eides syn ga rovdyrmeldingen heller ikke noe svar på hvordan man skal føre en eventuell jaktdiskusjon med de svenske myndighetene.

 

Grasrotas talsmann

Tore Stubberud fra Rakkestad var før møtet annonsert som folkets talsmann og rikssynser i rovdyrsaken. Han sviktet ikke sitt publikum i går kveld.

- Uansett hvordan man snur og vender på denne saken, så handler den om at man fra myndighetenes side påføres en helt uløselig konflikt, mente han.

I Stubberuds øyne er rovviltmeldingen et resultat av et fåtall skrivebordsfolk og byråkrater, som fritt har fått legge premissene for stortingspolitikernes vedtak.

- Avkledd alle høflige fraser kan det å miste et dyr på grunn av rovvilt beskrives som at miljøverndepartementet driver krypskyting på våre eiendommer. Jeg vil oppfordre alle som er glad i naturen og dyrene der og rundt oss til fortsatt å jobbe mot denne politikken, sa østfoldingen.