Rovdyr og menneske
- en uønsket problemstilling.

 

 

Erfaringene med rovdyrproblemene i Lierne i sommer og i høst har lært oss to viktige ting.

1. Konsekvensene for innbyggerne som skal bo i områder med en stor tetthet av rovdyr er svært mangelfullt utredet og belyst.

2. Denne problematikken er uinteressant for rovdyrforvaltningen og miljøvernorganisasjonene. De vil bare høre snakk om rovdyr og sau.

---

Åsmund Ystad og Leif Johannes Sklett
Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk Nord Trøndelag

---

Dette er hittil status etter at Lierne Kommune har forsøkt å ansvarliggjøre forvaltningsmyndighetene til å ta ansvar for den utrygghet og usikkerhet, særlig med hensyn til framtida, som Arvasslibinna har skapt i Inderdalen i Sørli. Alle forsøk på å sette fokus på de menneskelige konsekvensene blir møtte med at ” Arvaslibinna har ikke tatt mange sau”.

Dette er i korthet svaret fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøverndepartementet. Høyst betimelige spørsmål fra lokalbefolkning og kommunen om framtida i Lierne hvis det om noen år er 6-8 slike binner med unger i området, blir besvart med det samme: ”Arvaslibinna har ikke tatt mange sau”.

Mens den statlige forvaltningen tydeligvis gjør det de kan for å avvise problemstillingen rovdyr og menneske, har mange kommuner og ikke minst fylkesutvalget i Nord-Trøndelag, med Fylkesordføreren i spissen, tatt ansvar, og gitt viktig støtte til Lierne Kommune, som egentlig bare har krevd innbyggernes krav til livskvalitet og trygghet i hverdagen blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

Parodi

Fullstendig parodisk blir det når vi i Adresseavisen lørdag 29. september kan lese at Fylkesordfører Merete Storødegård har fått sterk kritikk for at ikke Fylkesutvalget i Nord-Trøndelag, før de gjorde vedtak om støtte til Lierne, innhentet opplysninger om hvor mange sau Arvaslibinna har tatt. Antall rovdyrdrepte sau i nærområdet er med andre ord det som skal bestemme om myndighetene skal kunne bidra med moralsk støtte til enkeltmennesker i en vanskelig situasjon. Dette kaller egentlig på latteren, men det er likevel djupt tragisk at noen går til angrep med slike argumenter mot en Fylkesordfører som gjør sin plikt når hun støtter et lokalsamfunn som ber om hjelp.

Vegringen mot å svare på de spørsmålene som blir stilt, stiller Fylkesmannen, Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøverndepartementet i et meget dårlig lys. Strategien er tydeligvis den enn at Lierne Kommune skal ties i hjel og kanskje aller helst latterliggjøres fordi de stiller så dumme spørsmål. Dette kan vanskelig tolkes annerledes enn at forvaltningsmyndighetene mener at politikerne og innbyggerne i Lierne mangler grunnleggende kompetanse i rovdyrspørsmål, og derfor knapt har rett til å uttale seg, langt mindre rett på skikkelige svar på spørsmålene.

Mangel på kompetanse

Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk har som sitt viktigste arbeidsområde å bidra til økt kunnskap og kompetanse om de samfunnsmessige konsekvensene av rovdyrpolitikken. Erfaringene fra Lierne viser at dette ikke bare er påkrevet. Alt tyder på at det er en grunnleggende forutsetning for å komme videre. En offentlig forvaltning som på denne måten suverent mener at de har rett til å definere hva som er viktige og hva som ikke er viktige spørsmål avslører først og fremst en alvorlig mangel både på folkeskikk og fagkompetanse.

Uten den støtten Lierne har fått fra andre kommuner og organisasjoner kunne sommerens hendelser blitt en kortvarig stillingskrig med kommunene og innbyggerne i Lierne på den ene siden og Fylkesmannen, Direktoratet, Departement og Regjering samt naturvernorganisasjoner og media på den andre siden. Rått spill med andre ord.

Men ikke minst takket være forståelsen og støtten til Lierne, som en rekke kommuner og organisasjoner har gitt, er det nå godt håp om at de spørsmål og problemstillinger som har blitt reist i Lierne, får den behandling de har rett på i et demokratisk samfunn. I de nærmeste to årene skal det jobbes kontinuerlig med full gjennomgang av rovdyrpolitikken fram mot en ny Stortingsmelding om 2-3 år. Forvaltningens måte å takle problemene i Lierne er bare et nytt klart eksempel på behovet for en skikkelig kompetanseheving, med påfølgende konsekvensutredning av den rovdyrpolitikk politikerne skal vedta.

 

Leif Johannes Sklett og Åsmund Ystad
Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk/ Nord-Trøndelag