LIERNE: Framveksten av den store bjørnestammen i Lierne har påført befolkningen store psykiske belastninger. Bare i løpet av den siste tiden har psykiater Eystein Stordal ved Namdal sykehus opplevd en markant økning av angst, redsel og depresjoner i Lierne.

---

Stian Manka Tlf. 74 12 12 40

---

I alle år har innbyggerne i Lierne kunnet boltre seg i vakker norsk natur. Men så slo bjørnen seg ned i bygdesamfunnet.

- Gleden over å være ute i naturen, har blitt erstattet av angst, redsel og depresjoner, Eystein Stordal.

Stordal er forsker, og leder psykiatridelen i verdens største helseundersøkelse, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Han har sett nærmere på den psykiske helsen til folk som bor i samfunn som er kjerneområder for rovdyr. Og Stordal er ikke i tvil: - De psykiske belastningene er voldsomme, sier han.

Redsel, angst og depresjoner
For hvordan føles det å ta med seg ungene på bærtur i skogen, når man vet at det kan være bjørn i området? Eller når man en mørk høstkveld rusler over til naboen, og vet at det er observert bjørn i området? Hvordan føles det, når man gang på gang finner livsgrunnlaget bokstavelig talt revet i filler? - Livsgleden forsvinner, sier Stordal.

- Mange av innbyggerne i Lierne føler ekstra sterk glede over å være ute i naturen. Det er en av forutsetningene for at det i det hele tatt bor folk i bygda. Men bjørnens nærvær har ført til at folk ikke kan realisere behovene sine i samme grad som før. Man klarer ikke å føle glede over å være ute i naturen, når man vet at bjørnen kan lure bak hver busk, sier Stordal.

- Reel fare
For barnefamilier er det en særlig bekymring for barna. Sau er revet nær bebyggelse, og bjørn og bjørnespor er observert i nærheten av lekeplasser og andre naturlige oppholdsplasser for barn. Ekstra påpassing og bekymring for barna oppleves som en belastning i et miljø der nettopp en fri, trygg lekeplass har vært en del av de positive livskvaliteter.

- De fleste er selvsagt klar over at det er svært sjelden at rovdyr angriper mennesker, men bekymringen er reell, og mange opplever denne bekymringen som en betydelig senking av livskvaliteten, sier Eystein Stordal.

Fokus på folk
Som overlege i psykiatri ved Namdal sykehus, har han folk fra Lierne blant sine pasienter. Mange føler angst både for seg selv, barn og husdyr. - Den psykiske belastningen er stor, når man til stadighet finner spor etter bjørn generelt, og kadaver spesielt. Rovdyrene har helt klart gjort livskvaliteten dårligere i Lierne, sier Stordal.

I tillegg til angst og uro for å støte på bjørn, mener han at følgende faktorer har innvirkning på folks psykiske helse i Lierne.

• Dystre fremtidsutsikter i sauenæringen
• Mye ekstra arbeid med tilsyn og leting etter skadede/drepte dyr.
• Følelsen av ikke å bli tatt på alvor av myndigheter og forvaltning.

Stordal ber nå om at fokus blir satt på de psykososiale følgene av en opprettholdelse av bjørnestammen i Lierne.