Lars Toverud
I de siste dagene har Petter Wabakken fått boltre seg fritt i media uten ett eneste kritisk spørsmål fra journalistene. Grunnen er at professor Hans Ellegren fra Uppsala Universitet har fått publisert sin avhandling om resultatene av gentestene av de ulvene som har vært i Norge og Sverige de siste 20 årene i et britisk tidsskrift. For det første tar Wabakken all ære for dette arbeidet, skal vi tro mediene, og for det andre fremstiller Wabakken publiseringen i dette mediet som et endelig sannhetsbevis for at ulvene ikke er satt ut! Dette er å snu saken fullstendig på hodet og passer selvfølgelig best for Wabakken i den stillingen! Han sier også ”ved at denne artikkelen blir godkjent for publisering, så har man det internasjonale forskningsmiljøet bak seg på at det er renrasede ulver i Norge og Sverige”, men det utelukker da ikke at de kan være satt ut fra Estland, Finland eller Russland? Dessuten er det avlivet så mange ulver de siste årene som Wabakken aldri har fått et hår fra, og som gjerne kan være hybrider i og med at de har minst skyhet for mennesker, og eksponere seg lettere.
Ellegren, som har gjennomført alle DNA-testene, hvilket Wabakken ikke har vært delaktig i i det hele tatt, tar i rapporten ikke stilling til hvordan de enkelte ulvene er kommet dit de er eller var. Dette presiseres meget klart. Ellegren påviser bare det interne slektskap, eller mangel på slektskap, mellom disse ulvene, eldre ulver i Skandinavia, og ulver i Finland og Russland.
Wabakken trekker bastant den slutningen av Ellegrens undersøkelser at ”den norske ulven innvandret fra Russland på begynnelsen av 1980-tallet”.
I 1999 hevdet jeg, med støtte bl. A. fra Dr. L. David Mech, at de ulvene vi den gangen hadde i Norge og Sverige, var av finsk-russisk opprinnelse, men ble møtt med argumentet om at ”det var en genuin skandinavisk ulverase” i disse to landene som det gjaldt å bevare for alt det den var verdt. 3 år etter er alle enige med meg! Til og med Wabakken! Problemet for Wabakken som hevder at ulven har vandret inn fra Russland, er at det var satt opp et sperregjerde langs hele den finsk- russiske og norsk-russiske grensen som effektivt hindret en fri utveksling av vilt mellom Sovjet-Karelen og Finland, og dermed videre inn i Nord-Sverige.
I forbindelse med de ulvene som dukket opp i Nord-Sverige i 1978-79, og som svenske myndigheter påstod kom fra Nord-Finland, sier den finske zoologiprofessoren Erkki Pulliainen, som absolutt ikke er ulvemotstander, at ”ulvene i Nord-Sverige ikke kan ha innvandret fra Finland”. Viltrapport 33 fra DN skriver tilsvarende ” avskytningspolitikken i finsk Lappland må være en betydelig barriere for innvandring av ulv til Skandinavia”.
Derimot vet vi at det ble importert 4 ulver fra Moskva til Sverige i 1980, 2 av disse ble plassert i hver sin dyrepark for å bringe inn nye gener i de svenske dyreparksulvene, mens 2 døde (?) under transporten (?). Kanskje brakte disse nytt blod også til ulvene utenfor parken? I tillegg kom det en ulv fra Finland til Sverige, også i 1980.
Essensen i Ellegrens avhandling ( selvfølgelig Wabakkens !) er i kortversjon følgende:
Det som virkelig skjedde i Värmland i 1982 var at det ble satt ut ulv der i samarbeid med myndighetene, dels for å få ta knekken på den store elgstammen, dels for å lokke turister til Värmland. Dette gjentok seg i årene fremover, og det var paret i 1982, som fikk et kull i 1983, som var starten på ulveeventyret i grenseområdene. Alle tidligere forsøk fra 1976 og fremover til 1982 av utsetting av ulv, både i Nord- Sverige og i Trysil- området, hadde slått feil. Det slo heller ikke til på Finnskogen, stammen vokste ikke, til tross for stadige utsettinger fremover mot 90- tallet, og den holdt seg bare på en 8- 9 dyr.
Ulven som kom inn i Jãmtland i 1990, var ikke alene, men hadde selskap av ei tispe. Dette ble oppdaget høsten 1990 da elgjakten startet. På våren 1991 kom det første kullet på 6 valper. Forsker Kristian Overskaug i NINA beskriver dette slik: « Plutselig dukker det opp 7-8 ulver ved Ånge i Sôdra Jâmtland». 7-8 ulver dukker ikke opp plutselig dersom de ikke er satt ut!
I dette området var det kull i de tre påfølgende år som ble skutt unna etterhvert, slik at det til slutt var igjen en ulv i området.
Ser man hele mediakjøret som har vært gjennomført den siste uken i perspektiv, så er 2 ting helt klart: Det er nå maktpåliggende for myndighetene å ”påvise” at ulvene har kommet inn via Nord- Sverige, og det er like maktpåliggende, eller mere salgsfremmende i forhold til den nye rovviltmeldinga, å kunne markedsføre at vi kan ha en mindre tallrik stamme dersom det sørges for tilførsler fra øst. Dette må også sees i sammenheng med det høringsutkastet om flytting av ville dyr som DN sendte ut tidligere i høst. Ser man alt dette i sammenheng, blir man heller ikke forundret over følgende:
Ca 2 uker før pressemeldingen om Ellegrens preliminære rapport ble sendt ut i februar i år, dukket det opp en ulv i Norrbotten, helt mot den finske grensen. Den ble gentestet i løpet av en uke (!), ( er det 2 år det tar i Norge?), og det interessante er at denne viser seg ikke å være i slekt med de ville ulvene i Mellom- Sverige, selv om de også kommer fra øst! O lykke, nytt genetisk materiale på veg!
For ca 2 uker siden, altså igjen 2 uker før Wabakken går ut med Ellegrens endelige rapport, dukker det opp nok en ulv i Norrbotten. Tilfeldig? Skal vi tippe at den har motsatt kjønn? Tilfeldig?
Perfekt regi, spør du meg. De eneste som hopper på dette uten et kritisk spørsmål, må være norske journalister.
Avhandlingen fra Ellegren, som Wabakken energisk har markedsført, burde overbevise alle som til nå har tvilt, om at ulvene i Norge og Sverige er satt ut.
Det er artig for meg at det er Wabakken som kom med denne bekreftelsen!
Adresse: | Postboks 40, 7701 Steinkjer |
Telefon: | 975 95 119 |
Telefaks: | 74 16 62 36 |
E-post: | aksjonen@rovdyr.org |
Hjemmeside: | http://www.rovdyr.org |