Bok om utsetting av ulver:
- 25 år siden første ulven ble satt ut i Norge

VENDALEN (DØLEN): - Det er faktisk snakk om et 25 års jubileum. For våren 1976 ble de første ulvene satt ut i Trysil. Siden har dette skjedd flere ganger, både på Finnskogen og andre steder, hevder sivilingeniør Lars Ingar Toverud (59).

Førsteopplaget av den nye boka til Lars Ingar Toverud, om utsetting av ulver i Norge og Sverige, er allerede utsolgt. Det kontroversielle temaet har skapt heftig debatt - både i aviser og NRK.
(Foto:Lars Kristian Steen)

I boka "Utsetting av ulv i Norge og Sverige 1976 - 2001" har Toverud gjennom en rekke hendelser, uttalelser og beskrivelser satt sammen en svært omfattende indisierekke som han mener gir ett resultat: - Ulvene i Norge og Sverige er satt ut. Innholdet i den nye boka til Toverud har vakt oppsikt og debatt, - både i NRK-programmer og i avisspaltene.

Boklanseringa foregikk på tunet på den idylliske setra i Sør-Fron som ble bygd av Toveruds oldefar, Johannes Rusten. Setra tilhørte Nedre Rusten, den øverste garden i Søre Lia. Boka har sivilingeniøren jobbet med i mange år. Og forfatteren medgir at han aldri hadde drømt om at boklanseringa skulle skje med ulven luskende rundt husene - også på setra hans i Sør-Fron.

- Bestefaren min August Forr ble født på Systugun Forr og eide den. Han ble gift til Nedre Rusten og eide etterhvert begge gardene, forteller Lars. I dag er det tvillingbroren til Lars som bor på Systugun Forr, som han arvet etter mora. Selv forteller forfatteren og sivilingeniøren med innlevelse om setra som han har bodd og feriert på helt siden han lærte kunsten å gå.

Ferieparadis

- Alt er fortsatt helt komplett. Her er det bare å flytte inn igjen med kyrne og starte med handmjølking på ny, ler Lars og speider ut over sommerriket sitt i Sør-Fron, som han mener er Norges vakreste. De siste tiårene har dette vært ferie-pradiset for han og kona Britt, samt de to sønnene Lars Oscar og Christian.

- Tanten min drev seterdrift her med geiter og kuer, og vi var med å yste ost, gjete kyr og deltok eller i det som skjedde med høyonn og det hele. Vi spiste dugurd med kaldgraut eller soll, kjørte hest sammen med bestefar og fikk både tobakk og kaffe da vi var sju år gamle, selv om ikke alle syntes nettopp det var like stor stas, legger han til med et smil. - Disse årene var de beste i mitt liv og slik jeg skulle ønske alle barn kunne få oppleve. Vi opplevde mjølkebil, mjølking, pene jenter fra Oslo på ferie, svermeri, forelskelser. I dag er alt bare hyggelige minner, sier Lars. Etter gymnas på Vinstra og og NTH-eksamen, har han jobbet som ingeniør over hele verden. De siste årene har basene hans, ved siden av Rusten seter, vært Bygdøy i Oslo og småbruket Haukelund i Aurskog i Akershus, der Lars bodde deler av bardommen og i dag også eier en større skogeiendom.

Ulv i Gudbrandsdalen

- Hva har gjort deg til en av Norges mest aktive ulvemotstandere?

- Starten var vel de døde elgene jeg fant i skogen min i 1997, i tillegg til at bikkja vår ble tatt av ulv i 98. Da var jeg bare 300 meter unna. Det vi fant igjen var ei halv bikkje med en peiler, og masse blodspor i snøen på et område på fire mål. Etter det startet korstoget mot innføring av ulv i Norge, forteller Lars. Han konstaterer nå med stor bekymring at kort tid etter har ulven også funnet veien til hjertet av Gudbrandsdalen. I vår ble det observert ulv like ved setra han i Vendalen.

- Hva tanker gjør du deg etter at ulven har herjet i Gudbrandsdalen i lang tid?

- Ulven kommer dit det er enklest å skaffe seg mat, eventuelt kan man se det i sammenheng med de truslene som har kommet i våres etter ulvejakta. Et par ulver på plass er mindre påfallende enn de sauedrapene det ble truet med. Det viser også at soner er helt illusoriske, fordi ulven leser ikke Stortingsdokument og vet ikke hvor den skal/bør holde seg. Det er bare reguleringskåte politikere som kan vedta slike papirbestemmelser.

De siste årene har Toverud bruk svært mye tid på å sette seg inn i litteratur og forskningsresultat om ulv - fra hele verden. Han har hatt en rekke møter med næringsorganisasjoner og partier, ordførere og stortingsrepresentanter. Videre har han holdt mange foredrag rundt om i Norge, og skrevet en rekke kronikker og avisinnlegg om utsetting av ulver i aviser og fagblad.

- Myndighetene har løyet og bedratt oss - og befolkningen på bygdene er blitt holdt for narr, mener Toverud. - I årene som har gått fram til i dag har jeg opplevd at trivselen og gleden ved å ferdes i skogen har blitt borte. Dette skyldes ene og alene ulvens styrte tilbakekomst til våre skogsområder, sier Toverud.

Utsetting fra rovdyrhegn

Toverud har brukt mye fritid til å avdekke hvordan han mener myndigheter, og forskingsmiljøer har løyet, manipulert, og fordreid sannheten om hvordan ulvestammen i Norge og Sverige har økt fra en enkelt hannulv i Varmland vinteren 1981 til over 90 ulver vinteren 2000, spredt over store områder i Norge og Sverige.

- Dette har bare kunnet skje gjennom et bevisst utsettingsarbeid fra hegn, fortrinnsvis i Sverige eller import direkte fra Estland, sier Toverud. - Ulike aktører har vært involvert, og det kan til tider virke forvirrende. Men målet har vært å få ulven på plass, slik at Norge og Sverige igjen kan bli Europas villmark. Det styrende elementet som har ligget i bunnen hele tiden har vært Prosjekt Varg. Et prosjekt som ble startet opp i Sverige i 1971, med sterke støtte fra blant annet WWF, legger han til.

I boka slår Toverud blant annet fast at samtidig som det ble satt ut ulver i Trysil i 1979, ble ulver også sluppet ut i Nord-Sverige.

€€ Lars Ingar Toverud, her sammen med bikkja Fara, ble Norges ivrigste ulvemotstander etter av ulvene rensket skogene lenger sør for elg og jaktbikkjer. Nå opplever han også ulven like ved setra i Vendalen i Sør-Fron.
(Foto: Lars Kristian Steen)

Lek med bygdenes eksistens

- Har du konkrete bevis?

- De finnes i en konvolutt i et skap et sted, og vil bli åpnet på et bestemt tidspunkt. Da vil alt som skjedde i forbindelse med utsettingen av ulv i Varmland komme for en dag. Det var starten på den nye ulvetiden i Norge og Sverige, sier Toverud. Han framholder at det gjenstår noen løse tråder å nøste i, blant annet det som skjedde i Norge på 90-tallet. Disse spørsmålene jobber nå, ifølge Toverud, både Tv og flere aviser med. Det vil også komme minst en bok til om temaet.

- Hva overrasker deg mest i arbeidet med dette sakskomplekset?

- All uredeligheten. Som sivilingeniør - og aktiv i teknisk miljø hele livet, har jeg lært at et tall er tall, og ikke noe vi fusker med. Et forsøksresultat er det blir. I rovviltmiljøet er svaret gitt først, og så blir alt lagt til rette for at man skal få det svaret man ønsker.

Herunder bruker man bevisst løgn, uredelighet, trakasseringer, avlytting og mobbing - ingen knep er upøvde for å få det slik man vil. Både DN og NINA er gjennomsyret av dette, påstår Toverud.

Ett av måla med den nye boka hans Utsetting av ulv i Norge og Sverige 1976 - 2000, er å få ulveproblematikken fram i valgkampen i 2003. - Hvordan stiller de nye kandidatene, som nå blir nominert, til at vi forvalter en ulvestamme som i utgangspunktet er utsatt, og med de lidelser den har ført med seg for folk og dyr i bygdenorge? Skal "leken" fortsette med distriktenes eksistens som innsats?, spør Lars Ingar Toverud.

- Andre fritidsinteresser enn ulven?

- Jakt, konkurranseskyting og fluefiske. Ellers bruker jeg ferien til å lese alt jeg ikke får tid til ellers - som skogbruk og annen faglitteratur. Og får jeg servert fjellørret surret i rømme og med hvitvin til, ja da kan ikke dagene på setra i Sør-Fron bli bedre, avslutter Norges mest aktive ulvemotstander.