DE SOM VIL REDDE DOVREFJELL

Av Egil Ulateig

Jeg kan ikke love deg at du blir millionær, ja, jeg kan love deg at du ikke blir det, men det vil likevel være en prestasjon av rang om du svarer rett på følgende spørsmål:

Hva har artistene Åge Aleksandersen og Terje Tysland, konsulent Finn Bjormyr hos Fylkesmannen i Oppland, journalist Vidar Heitkøtter i GD, villreinforsker Per Jordhøy, ordfører i Oppdal Jon Egil Holden og prosjektdirektør Jan Erik Gransæter i Regionfelt Østlandet felles? Tredve sekunder fra nå. Blank? Da må jeg selv avsløre svaret: De står alle oppført som ” sentrale samarbeidspartnarar” i hjemmesiden på Internett til Folkeaksjonen Redd Dovrefjell. Og de står slett ikke alene på denne utrolige listen til en organisasjon som i dag fremstår nærmest som en samdriftsform mellom en bonde i Lesja og en i Dovre, Svend-Ola Hådi og Lauritz Sønstebø. Jeg kan videre trekke frem tidligere stortingsrepresentant Syver Berge, Ivar Arne Nordrum i NRK-Oppland/Hedmark, rådgiver i Direktoratet for naturforvaltning Reidar Hindrum, Kari Bay Haugen i NRK og den sterkt savnete rovdyrekspert Terje Hareid, tidligere Dovre. Men i tillegg kommer Redd Dovrefjell med følgende åpenhjertige tilståelse til internettbrukerne: ”FARD( altså Redd Dovrefjell) har mange nære allierte innan forvaltninga, men desse vil ikkje bli tre fram (sic) i denne omgang.”

En kunne valgt å ta det som en naiv spøk, men de som kjenner Redd Dovrefjells arbeidsmetoder og lobbyvirksomhet gjennom de siste årene, bør studere listen og tankegangen som ligger bak den nøye. Det gjelder selvfølgelig de som selv står på listen, men også ordførere, lokalpolitikere og alle som på lokalt hold har irritert og kanskje forundret seg over virksomheten til Hådis og Sønstebøs organisasjon. Det er ingen tvil om at de har hatt en innflytelse over sentrale vedtak som ikke står i noe forhold, verken til medlemstall, lokal oppslutning eller saklige argumenter. Min mening er at så vel ordfører Erland Løkken som andre lokale ledere ikke har tatt dem tilstrekkelig alvorlig, og derfor ikke lagt nok vekt på å torpedere de mange uvederheftige påstandene de har fremført for miljøvernministre, stortingspolitikere og almenheten gjennom flere år.

La meg for ordens skyld gjøre klart at problemet med Redd Dovrefjell ikke er holdningen til vern av Dovrefjell, selv om jeg finner mer enn et riddersprangs avstand mellom liv og lære hos en fanatisk verner som Sønstebø, som selv har utbygd en stor sauegård midt inne på Dovrefjell, gått inn for et langt gjerde gjennom fjellnaturen, og nå står bak en søknad om et stort hyttefelt i samme Dovrefjell. Hådi på sin side har også et hyttefelt i Dovrefjell, som han nå søker utvidet, og har bygd en hytte på en tomt han har fått av Sønstebø, selv om han eier en seter noen kilometer unna. Dette er naturvandalisme og blir enda mer grotesk når man hører filosofien til de to vernerne/utbyggerne. Den går i korthet ut på at Dovrefjell skal være en urørt villmark. Filosofien er uholdbar, fordi Dovrefjell ikke har vært en villmark på tusenvis av år, og ikke kommer til å bli det, før Redd Dovrefjell har bidratt til å uthule næringsgrunnlaget for lokalbefolkningen( men ikke sitt eget) sammen med mange utenforstående krefter, slik at ingen lenger kan leve her oppe. Men det mest frastøtene ved filosofien er at den tydeligvis bare gjelder for alle andre enn dem selv.

Men la dem i Herrens navn forkynne sin dobbeltmoral for alt folket. Det er metodene de benytter som jeg i lang tid har reagert sterkt mot, og som de bidrar til å avsløre gjennom sin egen hjemmeside. Metoden er for så vidt enkel og effektiv, og har den fordel at de ikke behøver å stille opp til åpne debatter som kunne true med å avsløre mye av humbugen de kolporterer gjennom udemokratiske kanaler. Jeg skal sette opp noen regler for metoden:

1. Unngå engasjement lokalt, for der vet vi at vi er i mindretall. Still ikke opp i debatter og møt ikke motstandere ansikt til ansikt.
2. Utvikle et nettverk av ”sentrale samarbeidspartnarar” først og fremst i naturforvaltningen, altså Direktoratet for naturforvaltning, Miljøverndepartementet og Fylkesmannen. Det er i mindre grad nødvendig å drive lobbyvirksomhet i Stortinget, fordi naturbyråkratene likevel har makten.
3. Bygg på samme måte opp et nettverk i media av journalister en kan stole på og som en forer med materiale som de mer eller mindre ukritisk videreformidler, ofte slik at ikke vi blir stående som frontfigurer.
4. Kjør frem noen få enkle budskap. Det er ikke så nøye om de er i pakt med sannheten. Det viktigste er at de har den riktige appell i vernekretser.

Når det gjelder Redd Dovrefjells forhold til sannheten, skal jeg bare dokumentere den med noen ferske eksempler fra debatten om Snøheim:

1. I en faks til statsråd Børge Brende av 1. mars i år skriver Hådi: ”Den utrangere turisthytta Snøheim ble vedtatt revet i l996.” Dette er ikke riktig, og det ble påpekt av Forsvarsdepartementet i et brev til organisasjonen tre uker senere.
2. I samme faks heter det: ”Hele Hjerkinnområdet er foreslått vernet, enten som nasjonalpark eller landskapsvernområde. Dette er bevisst løgn, for i Stortingsmelding nr 11 om saken, som Redd Dovrefjell helt sikkert har lest, står det: ”Graden av tilbakeføring til opprinnelig tilstand må avklares i samråd med de parter som har interesser i området.”
3. Også i denne faksen: ”Det arbeides nå (fra lokale pressgrupper) for å beholde alle installasjonene og veiene i feltet og åpne for at kommersielle interesser skal kunne disponere feltet fritt.” Som medlem av en lokal ”pressgruppe”, Dovre kommunes Snøheimutvalg, kan jeg helt kategorisk avsløre denne alvorlige påstanden som ren bløff.
4. Den 15. august uttalte Svend Ola Hådi til Adresseavisen: ”Dovre kommune motarbeider rett og slett hele prosjektet.” Også dette kan jeg personlig stå inne for er usant, og det finnes en lang rekke skriv som underbygger dette.

Jeg kunne gjort denne listen av mer eller mindre bevisst desinformasjon omtrent like lang som den reelle medlemslisten til Redd Dovrefjell. Men det er viktigere å rette søkelyset på det jeg innledet med, nemlig organisasjonens bruk av muldvarper. Vi vet nå at Redd Dovrefjell fører sin kamp på en delvis fordekt og forkastelig måte, og at den har gitt blaffen i de saklige minimumskrav en må stille til en organisasjon som faktisk har oppnådd å være høringsinstans i alle saker som angår Dovrefjell ( og mange flere). Da er mitt spørsmål: Hvordan kan en av de mest sentrale naturforvaltere hos Fylkesmann Liv Hille Valla, Finn Bjormyr stå på denne listen som ”samarbeidspartner”? Han er kanskje den mest innflytelsesrike byråkraten i hele verneplanprosessen.

Hva er en partner? Det er en person som helt bevisst og med vitende og fri vilje har gått inn i et forpliktende forhold. Jeg vil gjerne ha et klart svar fra Bjormyr: Er du en partner til Redd Dovrefjell? Det samme spørsmålet vil jeg stille til GD`s journalist Vidar Heitkøtter, og dersom svaret er nei, kommer neste spørsmål: Vil du her og nå offentlig be deg strøket av listen? Ved Heitkøtters navn står følgende forklaring: ”Skreiv viktige og avgjerande artiklar om Dovrefjell.” Viktige for hvem? Det gjelder Heitkøtters og avisens tillit. Villlreinforskeren Per Jordhøy fra Lesja er også sentral samarbeidspartner. Dette er mannen som skal utrede villreinens liv i området, derunder konsekvensen av å opprettholde Snøheim. Kan vi stole på objektiviteten til en slik forsker? Svaret er åpenbart: Han bør trekke seg øyeblikkelig fra oppdraget.Kravet må også komme fra villreinforvaltningen i Dovrefjellområdet

En hver forstår at å stå på denne listen, med en slik betegnelse, betyr et alvorlig brudd på objektivitetskriteriet hos en offentlig forvalter. Heldigvis tror jeg at mange på listen ikke vet om at de står der, og det må jo få folk til å tvile på redeligheten til hele organisasjonen . Det gjelder Syver Berge, som jeg selv kontaktet og konfronterte med opplysningen. Han vedgikk å ha møtt Hådi på Stortinget for mange år siden, men siden ikke har snakket med ham. Likevel håper jeg at andre går inn på dovrefjell.org-hjemmesiden og forlanger svar, først og fremst fra offentlig ansatte, om hvordan de kan la seg bruke av en så tvilsom organisasjon. Og tar de avstand fra organisasjonens bruk eller misbruk av dem, vil vi høre det. Ingen bør ha tillit, i saker som gjelder Dovrefjell, til en person som ikke åpent toner flagg; såpass viktig er denne saken.

Mitt råd til Redd Dovrefjell er at de, for sin egen anseelses skyld, nå innkaller til et åpent møte og redegjør for både arbeidsmål- og metoder. Det har innbyggerne rundt Dovrefjell krav på. Forøvrigs bør det gjøres helt klart for statsråd Brende og andre sentrale personer at denne organisasjonen ikke har noen som helst tillit i området den skal arbeide for. I dag driver ikke Redd Dovrefjell vanlig organisasjonsarbeid. Det rette navnet er undergravingsvirksomhet.