Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk er en landsomfattede organisasjon med medlemmer i alle fylker. Organisasjonen er partipolitisk nøytral og uavhengig og har som formål å få Stortinget til å endre dagens rovdyrpolitikk.

Generelt:
Direktoratet for Naturforvaltning sier innledningsvis i høringsbrevet at en legger opp til en forvaltning som kan dra nytte av sterkt lokalt engasjement og lokal forankring i forvaltningen av ulvestammen.

Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk vil understreke at dette er helt nødvendig for å lykkes. De utfordringene en står overfor er så store at en må legge stor vekt på å kunne legge til rette for at ulvejakten blir et effektivt redskap for å regulere ulvestammen. Flere forhold underbygger dette:

- Uttalelser fra Miljøvernminister Siri Bjerke i Stortingets spørretime i februar 2001 tilsier at dagens Svensk/Norske ulvestamme er på det nivået som er målet for norske myndigheter. Dette kombinert med at den samme ulvestammen er i sterk vekst, og at slike stammer har et meget stort potensiale for vekst, gjør at det må legges til rette for en effektiv ulvejakt for å unngå kaos i norsk ulveforvaltning.

- Erfaringen med uttaket av ulv i Østerdalen sist vinter tilsier at denne måten å regulere ulvestammen på har så store omkostninger, ikke minst politisk og samfunnsmessig, at det er en metode som kun må brukes i helt ekstraordinære tilfeller.

På bakgrunn av dette mener Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk at Direktoratet for Naturforvaltning i sitt arbeid med regelverket hele tiden må fokusere sterkt på hensiktsmessighet i forhold til effektiv jakt. Målet må være et regelverk som gjør at ulvejakten blir et redskap som effektivt kan regulere bestanden. Vi mener at viktige forutsetninger her vil være å legge til rette for at alle interesserte norske jegere skal kunne delta i slik jakt, og at jakttiden er så lang som mulig.

Kvotejakt i stedet for lisensjakt.
Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk går inn for at det innføres kvotejakt på ulv i Norge, der alle som har rett til å drive storviltjakt kan delta i lokale jaktlag. Lisensjakt er en kostbar og byråkratisk ordning som i følge DNs egen definisjon er " en skademotivert bestandsregulering" noe som ikke sikrer at hensynet til folks trygghet i lokalsamfunnet vil legges til grunn for å øke jaktkvoten. En lisensjakt på ulv er dessuten urealistisk med tanke på praktisk jakt. En effektiv samordning med elgjakta og lokale jakttradisjoner tilsier også kvotejakt.

Alt ansvar for administrering av ulvejakt må ligge hos Staten som har det hele og fulle ansvar for at et tilstrekkelig antall ulver tas ut. Til å ta ut spesielle "problemindivider" og "problemflokker" bør fortrinnsvis lokale jeger brukes, men ansvaret skal ligge hos Staten.

Kommentarer til forslaget til forskrift:

§ 1: Åpning av lisensjakt
Ulvejakten organiseres som kvotejakt i stedet for lisensjakt. Viser til begrunnelse over.

§ 2: Vedtak om fellingskvote
Kommentar: Staten har ansvaret for å sette fellingskvote som en naturlig følge av at Staten har det hele og fulle ansvar for utviklingen av ulvestammen. Spesifisering på kjønn og alder vil være helt ødeleggende for en effektiv bestandsregulering ved jakt. Videre er det viktig at det, i tillegg til at kvote skal fastsettes på grunnlag av tidligere skader og bestandsstørrelse, i fastsettelsen av årlig kvote blir lagt stor vekt på en helhetlig ( både økonomisk, samfunnsmessig og menneskelig) vurdering av de kostnader som følger med å ha en ulvestamme i Norge.

§ 3: Administrasjon av lisensjakt
Kommentar: Staten må ta det hele og fulle ansvar for administrering av jakt på ulv i Norge.

§ 4: Vilkår for å delta i lisensjakt
Kommentar: Folkeaksjonen avviser kravet om at den som skal kunne delta i ulvejakt skal ha utøvd selvstendig storviltjakt i minst 5 år. Regelen er ikke begrunnet i forslaget fra DN, og vil være et hinder for effektiv jakt.

§ 5: Lisensjaktperiode og adgang til jakt
Kommentar: DN foreslår jaktstart 1. oktober. Det er meningsløst at jakta skal starte senere enn elgjakta. Ut fra det vi tidligere har sagt om faren for at norsk ulveforvaltning utvikler seg til et kaos, er det viktig at ulvejakten kan bidra til en effektiv bestandsregulering. Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk krever derfor at det i utgangspunktet skal være åpent for ulvejakt hele året. Som et minimum krever vi at jakttiden skal være i tidsrommet 21. august til og med 31. mars.

§ 6: Jaktmetoder og midler
Bruk av andre metoder og midler enn de som er hjemlet i Viltloven og i regler for ordinær jaktutøvelse, jfr ulvejakten i Østerdalen i 2001, må ikke kalles jakt men uttak av ulv.

§ 7: Våpen og ammunisjon
Kommentar: Begrensninger i våpentyper i forhold til hva som er tillatt brukt i elgjakt vil gjøre kombinasjon med elgjakt uhensiktsmessig. Folkeaksjonen vil videre åpne for at det skal kunne brukes andre våpentyper som for eksempel hagle. Arrondering og topografi i viktige jaktområder, særlig i Østfold ( eks. små skogteiger åkerlandskap) , er slik at det kan være uansvarlig i forhold til sikkerheten for jegerne i et jaktlag at en kun kan bruke rifle. I slike tilfelle må det være lov å bruke hagle.

§ 8, §9, § 10 og § 11: Ingen kommentarer.

Med hilsen Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk

Ola Stensgård/s/, leder

Åsmund Ystad, sekretær