Kommentarartikkel sendt til Adresseavisen og Trønderavisa

 

Mislykket folkeopplysning

 

 

NRK hadde i beste sendetid lørdag 19. januar kl 22.25 et program kalt "Løver og lam" i programserien "Fakta på lørdag", laget av en av NRKs Afrikakorrespondenter, Tomm Kristensen. Programmet vekslet mellom intervju av utvalgte personer/bønder nær eller i en nasjonalpark i Zimbabwe og bønder/innbyggere/politikere i Rendalen og Lierne kommuner.

Sjelden har jeg sett slik sammenblanding av løsrevne fakta, feilaktige opplysninger og uriktig fremstilling av korrekte opplysninger. Dersom målet for NRK med dette programmet var folkeopplysning, var det totalt mislykket. Det oppnådde lite annet enn å fyre opp under de motsetninger vi har mellom de ulike sider av rovdyrkonflikten her i landet, samt stille de bønder i Norge som kjemper en kamp for overlevelse i et dårlig lys. Dette burde statskanalen holde seg for god til.

---

Jon Gisle Vikan, organisasjonssjef i Sør-Trøndelag Bondelag

---

Min bakgrunn for å hevde dette er kunnskaper fra arbeid i norsk landbruksforvaltning i 15 år og gjennom 7 års arbeide med utviklingsprosjekt knyttet til landbruk og naturbruk i Afrika. Som medarbeider i regionale landbruksforvaltninger lærte jeg å kjenne og å sette stor pris på naturen, kollegene og bøndene i Zambia, Tanzania og Kenya.

Landbruket betyr mye for disse deler av Afrika, og 30 - 60 % av befolkningen livnærer seg på jord- og husdyrbruk. De fleste bønder er fattige, bruker hakke og/eller okser som hjelpemiddel og selger lite av det de produserer. Landbruket betyr derfor ofte lite som bidrag til inntekter av utenlandsk valuta til landene og bøndene er ingen politisk maktfaktor av betydning i de tre afrikanske land som jeg har bodd i.

Med unntak av fugler og slanger, finnes det nesten ikke ville dyr igjen i disse deler av Afrika utenfor nasjonalparkene og vernesonene i rundt nasjonalparkene. Hjortedyrene og rovdyrene ble fordrevet ved innførselen av moderne våpen fra først på 1900-tallet. I de tynt befolkede savanneområdene i Nord-Zambia der jeg arbeidet i 4 år på 1980-tallet, var ville dyr en sjeldenhet. Konflikter mellom husdyrhold og dyrelivet var også en sjeldenhet.

Befolkningsøkningen, sammen med spredning av landbruk og annet menneskelig aktivitet, har de siste 30 - 40 årene ført til økt press mot nasjonalparkene og verneområdene omkring disse. Konflikter mellom urørt natur, det gjelder såvel rovdyr som andre ville dyr, og menneskelig aktivitet, i første rekke landbruk, finnes således i minst like stort mon i Afrika som i Norge, og spesielt i disse områdene.

For de afrikanske landene var også utviklingen bekymringsfull. Landene er fattige og inntekter fra turisme var blant de viktigste bidrag til nasjonalproduktet og utenlandsk valuta. Disse inntektene var viktige for import av nødvendige forbruksvarer og mat (!) til en økende bybefolkning, som sitter med den politiske makten.

På 1980 - og 1990 tallet ble det igangsatt en rekke samarbeidsprosjekter med sterk finansiell bistand fra utlandet, som det området i Zimbabwe der NRK-journalist Tomm Kristensen hentet sine opplysninger. Norge var meget aktivt inne i flere av disse prosjektene, blant annet i Luangwa-dalen i Zambia. Målet med dem var redusere omfanget av krypskyting i og nær nasjonalparkene blant annet ved å integrere lokale bønder i forvaltningen av områdene, slik at de hadde økonomisk nytte av artsmangfoldet i parkene. Tiltakene forøvrig var mange og midlene store: vaktholdet ble styrket, vaktene utstyrt med moderne våpen og annet utstyr, og straffen for å bli tatt for krypskyting var svært streng. Krypskyttere kunne også risikere å bli skutt på stedet av vaktene.

Flere 100 millioner kr er sprøytet inn i slike prosjekt i Afrika de siste 20 årene, og mange steder har det virket positivt på dyrelivet. Bønder har redusert omfanget av sitt husdyrhold og sin jordbruksdrift. Krypskyting av ville dyr er i mange nasjonalparkene er nesten forsvunnet, og enkelte steder har til og med viltbestandene økt.

Tomm Kristensen har rett i at det tradisjonelle husdyrholdet i Afrika er basert på intensiv gjeting, og at noen stammefolk har tradisjon for en fredelig sameksistens med ville dyr. Det mest kjente stammefolket er Masaiene, som bor i et området i Tanzania og Kenya som delvis er omfattet av svære nasjonalparker.

Konflikter oppstår i første rekke ved utvidelse til kommersielt husdyrhold, samt utvikling av kommersielt jordbruk. Derfor er det i dag sterke restriksjoner i og nær nasjonalparkene på utvikling og utvidelse av landbruksmessige aktiviteter. I enkelte nasjonalparkområder er bønder tvangsflyttet ut for ikke å komme i konflikt med dyreliv og den viktige turistindustrien.

Tradisjonelt husdyrhold i Norge var også basert på intensiv gjeting, og konklusjonene i programmet kunne det synes som om programlederen la opp til en slik løsning, med eller uten gjeterhunder. Ønsker Tomm Kristensen at barn av bønder i Norge skal gå barføtt rundt i skog og fjell bevæpnet med kjepper og spyd og gjete sauer, slik som i Afrika?

Alle driftsøkonomiske beregninger viser at intensiv gjeting av beitende husdyr i Norge er umulig med dagens økonomiske rammevilkår i produksjonen av storfe- og småfekjøtt. Redusert tilvekst pr. dyr og sterk økning i kostnaden pr. kg produsert kjøtt fører til at dette husdyrholdet rett og slett blir ulønnsomt.

Stortinget har satt mål for omfang av enkelte arter rovdyr i landet og har øremerket leveområder for disse dyrene. Konfliktnivået mellom rovdyrtilhengere og bønder har økt etter hvert som rovdyrene har økt i omfang og tapene av beitende husdyr har økt. Tomm Kristensen har med sitt program omtalt et svært komplisert område av norsk forvaltning, som berører samfunnets krav om et visst artsmangfold av rovdyr, målt opp mot dyrevern og dyrehelse, samt bønders økonomi og trivsel. Jeg mener at programmet ikke har gitt økt forståelse omkring det norske problemkomplekset, og det forteller heller ikke sannheten om hva som er skjedd i Afrika.

Jon Gisle Vikan, org. sjef, Sør-Trøndelag Bondelag