Åsmund Ystad, Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk

Det hjelper lite for den som blir drept av bjørn at det er et unntak

Med henvisning til at ingen har blitt drept av bjørn i Skandinavia på 100 år har stort sett alle advarsler om folks frykt for bjørn blitt oversett av myndighetene. Og selv om forskerne står i kø for å avdramatisere med alle mulig forklaringer, ser vi mange steder en sterk økning i dramatiske bjørnemøter ettersom bestanden vokser.

Forskere feilinformerer

Brosjyren "Er bjørnen farlig?" er nylig utgitt av Direktoratet for naturforvaltning på grunnlag av en forskningsrapport fra det skandinaviske bjørneprosjektet. Her hevder skandinaviske bjørneforskere at vår brunbjørn ikke er farlig. De mange angrep og dødsfall som har skjedd bortforklares med det de aller fleste tilfellene stammer fra jakt. I brosjyren går det fram at av 7 bjørneskadde mennesker i tida 1976 til 1995 skyldtes 6 av dem jakt og 5 av angrepene skjedde etter at bjørnen var påskutt.

Forskerne beklager

Den svenske journalisten Staffan Forsell har snakket med de skadde. Til avisa Nationen sier Forsell at 5 av de 7 skadde ble angrepet uten at det var løsnet skudd. Professor Jon Swenson innrømmer til Nationen at de ikke har snakket med de skadde og beklager det.

Arne Dahlberg (73) fra Mora i Sverige er en av dem som forskerne hevder ble angrepet av en skadeskutt bjørn. Til Nationen sier Dahlberg: - Det er ikke riktig. Jeg var på elgjakt og bjørnen kastet seg over meg uten at det ble løsnet skudd i det hele tatt.

Farlige situasjoner

Grunnlaget for konklusjonen om bjørnens (u)farlighet er videre hundrevis av møter som bjørneforskerne selv har hatt og senere selv evaluert. I brosjyren listes det riktignok opp en del unntak som kan frambringe farlige situasjoner. I tillegg til jakt og skadeskyting nevnes det møte med binne og unger, møte med bjørn på kadaver, bjørn ved hiet eller i andre situasjoner der den blir overrasket samt og møte med bjørn og hund.

Rimelig reaksjon

Forskerne argumentere for at det i alle disse potensielt farlige situasjonene er rimelig å forstå hvorfor bjørnen kan bli sint. - Akkurat som om det er noen hjelp å forstå når en først blir angrepet.

En finsk jogger som ble drept av bjørn i 1998, blir også forklart som et særlig tilfelle. "..de er kledt i myke sko og springer lydløst…"

Lydløse jegere

I etterkant av den svenske jegeren som ble drept av bjørn i 2004, og flere nestenulykker i forbindelse med jakt, hevdes det at problemet er at jegere også går lydløst frem i terrenget. Dette bare illustrere det håpløse i alle forklaringene som presenteres. Jakt, jogging, løping med hund og ( ikke minst) kadaverleting er faktisk utbredte og helt naturlige og meningsfylte aktiviteter i norske bygder og skoger. Det er ikke unntak.

Og med et mål om en sterk økning av forekomsten av bjørn i Norge vil bjørnejakt og dermed antall potensielt farlige situasjoner øke i samme takt. For bjørnen skal beskattes har Stortinget sagt, av lokale jegere ( uten lønn), enten som lisensjakt eller skadefelling.

Unntakene blir hverdagen

Hvis folk fortsatt skal bo og virke et normalt liv med aktiv bruk av utmarka på steder som Lierne, vil mange situasjoner som listes opp som spesielle unntak i forhold til farlig bjørn, i framtida være normale, nærmest dagligdagse situasjoner.

Stortinget har hittil kjøpt forskernes forsikringer om at farlig bjørn bare er helt spesielle unntak og dermed gjort vedtak som legger store deler av Norge åpent for bjørnen. Med våre tradisjoner for utmarksbruk og naturbruk kan dette aldri gå bra. Virkeligheten innhenter politikernes dårlige råd. Og mens det ene håpløse forebyggende tiltaket slår det andre i hjel, virker det som om Stortingspolitikerne går omkring og håper på at det hele går over av seg selv.

Løsningen

Den eneste verdige løsningen på problemet er å la farlige rovdyr forbli sjeldne. Da vil folk i rovdyrområdene få beholde sin trygghet i hverdagen. Og rovdyrforskerne kan for en gangs skyld få rett, at rovdyr som truer folk er sjeldne unntak.