Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, lokallagene i Lillehammer og Gausdal, arrangerte folkemøte på Maihaugen den 13. februar om erfaringer med og forventninger til norsk rovdyrpolitikk . Det kom mellom 350 og 400 tilhørere. Scott Brainerd, rovviltforsker i NINA, hadde innledning om dagens bestand av gaupe, jerv, bjørn og ulv nasjonalt og internasjonalt. Han viste til at ulven er det rovpattedyret som har størst utbredelse internasjonalt med en bestand på mer enn 160 000 dyr. Erik Lykke, tidligere ekspedisjonssjef i Miljøverndepartementet, tilbakeviste, at Norge gjennom Bernkonvensjonen har forpliktet seg til å opprette en ny ulvestamme. Bernkonvensjonens målsetting er å bevare eksisterende arter/bestander. DNA-analyser viser at dagens ulvestamme ikke har sammenheng med bestanden som fantes her på 1800-tallet, og er en nyetablering av russisk ulv, og denne ulven er ingen truet art. Det er ca. 18 000 ulv i Europa, ca 50 000 i Russland og Baltikum. Etiske hensyn, motstanden fra de i befolkningen som berøres direkte, og internasjonalt anerkjente verneprinsipper, bør få regjeringen til å gå i tenkeboksen, var Lykkes sluttord.

Folkemøtet var avholdt som et innspill til den nye rovdyrmeldingen som skal komme i løpet av året og sluttbehandles våren 2004. Det deltok en rekke innledere i tillegg til Brainerd og Erik Lykke: Åse Marie Bue, styreleder i Norges Skogeierforbund, Sigurd Avdem fra Landbruk og Rovvilt, Gunnar T. Stenseng, leder av rådgivende utvalg for rovviltforvaltningen i Oppland, Vebjørn Svendsen fra Norsk Jeger- og Fiskerforbund, Thor Midteng fra Norges Naturvernforbund og Åsmund Ystad fra Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Samtlige paneldeltakere, utenom Naturvernforbundets representant, tok avstand fra en egen norsk ulvestamme. Bjørn, jerv og gaupe kunne forvaltes i mindre bestander med medbestemmelse fra lokale myndigheter. Det var bred enighet om at Norge ikke har tilstrekkelig store nok arealer som kan ivareta ulvens naturlige levesett. Ulv i bebodde områder utløser naturlig uttrygghet og frykt og gjør det uholdbart med utmarksbeiting både av økonomiske og dyrevernmessige grunner. Ulven – også tette bestander av bjørn – er på sikt en trussel mot bosetting. Naturvernforbundet mente klart at Norge skal ha levedyktige stammer av alle de fire rovdyrene. Differensiert beitebruk må innføres for å få dette til. De mener ulven må få et mye større leveområde enn i dagens ulvesone. Beitenæringa ble kritisert for ikke å være positive nok til forebyggende tiltak. Sigurd Avdem tilbakeviste kritikken ved å vise til at alle forslag er utprøvd med næringas hjelp. Utprøvingene som har vært foretatt, har vist klart at tiltakene ikke har gitt den ønskede virkning.

Han viste likevel til forventninger om radiobjeller som skal utprøves neste sesong, og henstilte sterkt til de politiske myndigheter om å stille midler til rådighet for dette.

Det ble også nevnt fra flere av paneldeltakerne at rovdyrvernet har påfallende kraftigere fokus enn vern av annet biologisk mangfold. En rekke arter sterkt knyttet til kulturlandskapet er å finne på den internasjonale rødlisten, dvs arter som er utrydningstruet. Disse har ikke samme oppmerksomhet som rovdyrene selv om ingen av de fire store rovdyrene er klassifisert som utrydningstruet. Den sterke satsningen på rovdyrene er indirekte en trussel mot disse rødlisteartene, fordi rovdyrene blir utløsende faktor til at beitebruk legges ned, kulturlandskapet gror igjen og livsmiljøet til disse artene forsvinner.

Bernkonvensjonens innhold og forpliktelse må avklares og ikke brukes som en unnskyldning for norsk rovdyrpolitikk. Norske politikere må ta avgjørelser ut fra norske ønsker og behov. Kompetanse og forskning må ligge til grunn. Vi trenger ingen ny rovdyrmelding bygd på sviktende grunnlag, uttalte Åsmund Ystad.

Gunnar Stenseng høstet applaus da han uttalte at han var mer opptatt av levedyktige bygder og bygdesamfunn enn av levedyktige rovdyrstammer.

Etter innledningen av møtet, fikk Opplandsbenken på Stortinget slippe til. Her deltok Kjetil Bjørklund fra SV, Olemic Thommessen fra Høyre, Torstein Rudihagen fra AP og Inger Enger fra SP. Rudihagen viste til at det ikke vil være aktuelt å akseptere at utmarksbeite blir ødelagt eller sterk redusert, mens Bjørklund tok til orde for å vurdere sonering for å kunne ivareta levedyktige stammer av alle de fire store rovdyrene. Enger og Thommessen tok avstand fra en egen norsk ulvestamme og mente dette måtte bli en oppgave i samarbeid med våre naboland. Derimot er stortingsrepresentantene enige om av det vil måtte la seg gjøre å forvalte bjørn, gaupe og jerv her i landet.

Terje Bø, seksjonsjef i Direktoratet for Naturforvaltning viste til de forpliktelser Direktoratet har i forhold til nasjonale og internasjonale avtaler, men gikk inn for effektive uttak av rovdyr utenfor kjerneområdene.

I siste del av møtet fikk publikum slippe til, og Berit Tønneberg fra Aurskog Høland fortalte om sine opplevelser med ulv inn på gårdsplassen. Dette hadde hun opplevd 6 ganger, og hun følte frykt både for ungene og seg selv.

Møtet samlet desidert flest motstandere av gjeldende rovdyrpolitikk, noe som kom fram i debattinnleggene. Møtearrangørene beklager at ikke flere fra naturvernsiden kunne komme på møtet. De hadde i god tid før møtet fått invitasjon både sentralt og lokalt. Unntaket var Norsk Naturvernforbund som tok utfordringen med å sitte i panelet.

Fra møtearrangørene:
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Gausdal lokallag og Lillehammer lokallag

Kontaktperson:

Arnt Orskaug
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR), www.rovdyr.org
lokallagsleder Lillehammer
Tlf priv 612 59007 / 97 67 25 06
Tlf arb 612 62798

 

Ordstyrer Knut Korsæth’s oppsummering ved møteslutt