- Når staten er hovedfinansieringskilde for miljøorganisasjonene blir kontakten med grasrota uinteressant, og ledelse og sekretariat i organisasjonene går over til å bli et "ekstrabyråkrati" for Staten.

Dette mener generalsekretær i Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk, Åsmund Ystad, kan være noe av årsaken til at kjerneorganisasjonene i miljøbevegelsen de siste 10 årene har mistet rundt 40 prosent av medlemmene sine.

Den nye rapporten fra Maktutredningen om miljøbevegelsen i Norge, som Nationen presenterte mandag, har skapt stor debatt i ulike miljøfora. I rapporten "Miljøvern uten grenser?" hevdes det blant annet at Staten i stadig større grad styrer miljøorganisasjonene, mens medlemmene forsvinner. - På 1980-tallet og utover 90-tallet var det vanlig at bygdefolk var medlemmer i for eksempel Norges Naturvernforbund. Jeg var selv en av dem. I dag er det min erfaring at dette er direkte uvanlig. Medlemsgrunnlaget i bygdenorge har skrumpet betydelig inn, sier Ystad, og fortsetter: - Hvis en organisasjon har kontingentinntekter som sin viktigste inntektskilde, må en føre en politikk som gjør det attraktivt å melde seg inn. Under norske forhold betyr det en lite ekstrem miljøpolitikk. Men når staten blir hovedfinansieringskilde, er en ikke sikret at organisasjonenes politikk speiler miljøholdninger i befolkningen. Men det betyr ikke at miljøbevegelsen blir mindre interessant for staten.

Konfrontasjonslinje

Ystad mener rovdyrpolitikken er et godt eksempel på nettopp dette: - Jeg vet at jeg har svært mange med meg når jeg påstår at Miljøverndepartementet (MD) med vitende og vilje legger opp til en konfrontasjonslinje med bygdenorge i rovdyrpolitikken. Dette passer seg egentlig dårlig for en ansvarlig og demokratisk stat, og må derfor skjules. Og den beste måten å skjule det på er å sørge for at miljøorganisasjonene har "økonomi" til å føre en enda mer "ekstrem" politikk. Sagt på en annen måte: Hvis MD ikke hadde blitt presset fra miljøorganisasjonene om å øke rovdyrstammene, hadde de hatt en langt dårligere demokratisk legitimitet for å kjøre det løpet de gjør, mener Ystad.

- Staten betaler villig vekk for å holde oppe en sterk opinion for rovdyrvern. MD prøver prøver målbevisst med sine midler å holde oppe forestillingen om en bred og demokratisk miljøbevegelse som representerer de brede lag av folket, legger han til.

Krig om troverdighet

Ystad framholder at en slik konfrontasjonslinje vil alltid bety krig om troverdighet: - I rovdyrpolitikken er det sentrale myndigheter mot lokalbefolkningen. MD kan ikke latterliggjøre lokalbefolkningens frykt for rovdyr eller kalle beitenæringen hyklersk - det kan miljøorganisasjonene. Alt dette med bred dekning i media der det dessverre er gode vilkår for stoff som underbygger fordommer om bygdenorge. MD betaler, slik kjøpes opinion til fordel for egen politikk, sier Ystad.

Han mener at det hadde vært greiere hvis Staten hadde bidratt med balanse - for eksempel ved å stille ressurser til rådighet for begge sider i den aktuelle prosessen fram mot ny rovviltmelding. - MD gir imidlertid ikke ei krone til organisasjoner som er kritisk og som ikke støtter rovdyrpolitikken fullt og helt. Dette er et alvorlig demokratisk problem, mener Åsmund Ystad.