WWF: Rovdyr - fattigfolks trøst?

En bestyrtet generalsekretær Rasmus Hansson i WWF i GD tirs. 15 oktober tror jeg beskylder WWF for misbruk av bistandsmidler. Slett ikke. Stortingspolitikere og embetsmenn vet selvfølgelig hva WWF bruker NORAD-millionene på. Jeg stilte spørsmål om det norske folk er klar over WWF's bruk av norske bistandsmidler.

WWF's tre hovedmål

Dersom en følger anbefalingen fra Hansson om å lese WWF's hjemmeside på internett, vil en se at min karakteristikk i GD 8. oktober var ganske treffende. WWF's tre mål for sin aktivitet i fattige land er:

1. Bevare og restaurere biologisk mangfold i innsatsområdene.

2. Forbedre rammebetingelsene for norsk miljøbistand og bidra til mer effektivt internasjonalt miljøsamarbeid.

3. Bidra til at økoturisme sikrer naturvern og lokal utvikling.

Her er det snakk om å skaffe mest mulig bistandspenger og innflytelse for å opprette og utvikle naturparker for pengesterke turister som har råd til å fly kloden rundt for å besøke slike parker, for atspredelse og eksklusiv troféjakt.

Nødvendig ressursbruk kriminaliseres

På WWF's hjemmesider kan en i rosende ord les om hvordan WWF får påvirket sentral og lokal statsforvaltning i u-land - ja helt ned på landsbynivå. WWF viser til at de på Madagaskar har fått et landsbyråd til å bøtelegge en fattig stakkar for å hugge noen trær. Boten for denne "miljøkriminaliteten" var tre geiter som landsbyen spiste opp. Ved gjentagelse vil tømmerhuggeren bli bortvist fra landsbyen.

Økoturisme - en utilstrekkelig gjøkunge

WWF arbeider i u-land for å redusere bruk av skog og jord for å gi plass for de ville dyrene. Organisasjonen skriver at de er opptatt av alternative leveveier, men jeg kan ikke se, at de har noe annet alternativ å tilby enn økoturisme. Det er helt urealistisk at havet av millioner med fattige mennesker skal leve av økoturisme. Brensel og byggematerialer, beite og dyrkingsjord må de uansett ha. I Norge argumenterer WWF for økoturisme på store rovdyr. Men vi forstår, at turisme på rovdyropplevelse vil, lik en gjøkunge, presse vekk landbruksnæringen og den verdifulle hjorteviltjakta, og vil gi en helt utilstrekkelig næringserstattning for samfunnet. Dessuten, Hansson, er ikke CO2-utslippene fra alle flyene som skal frakte økoturistene rundt på kloden, en trussel mot det globale klimaet?

Overgrep går aldri ut på dato

WWF påstår, at deres vernearbeid er basert på samarbeid med og tillit hos lokal befolkning. Organisasjonen beskriver seg selv, sine mål, aktiviteter og resultater, like ensidig positivt og forførende som kommersielle konserner gjør i sine glansede reklamebrosjyrer. Natur- og miljøvern er effektiv fattigdomsbekjempelse, sier WWF. I sin iver etter å redde de ville dyrene er det fort gjort at målet helliger midlene - at det ender opp med bekjempelse av menneskene i stedet for fattigdommen. Overgrep på fattige mennesker vil dessverre aldri gå ut på dato, Rasmus Hansson. Vi vet, at helt siden koloniherrenes etterkommere opprettet de første naturparkene i Afrika, har den lokale befolkningen blitt fordrevet fra sine områder og det har vært trefninger med dødelig utfall mellom væpnede parkvakter og fattige krypskyttere. Grove overgrep med tvangsflytting av lokalbefolkning foregår også i dag.

WWF har innrømmet

Vi må være glade for at Norge er et demokrati som gjør det vanskelig med slike grove overgrep. Men vernebevegelsene angriper uoppholdelig og kynisk nasjonens primærproduksjon og eksportnæringer helt på grensen av hva de tror opinionen vil godta. WWF Norge har nylig krøpet til korset og innrømmet manglende samfunnsansvar for norsk kystbefolkning i forbindelse med tidligere aksjoner mot hval- og selfangst. Når skal WWF krype til korset og vise samfunnsansvar for innlandsbefolkningen i forbindelse med rovviltpolitikken?

Arnt Orskaug
Folkeaksjon ny rovdyrpolitikk, lokallagsleder Lillehammer